Kun én trener har vunnet to VM-gull på rad; en italiensk Manchester-student.

Året er 1938, Benito Mussolini og hans fascistiske regime regjerer i Italia og støvellandet har vunnet sin andre strake VM-tittel, under ledelse av Vittorio Pozzo. Den naturlig autoritære nord-italieneren har i løpet av sine første 52 leveår rukket å vinne to VM-gull og en olympisk gull- og bronsemedalje med sitt mannskap. Men historien om denne etter hvert kontroversielle treneren begynner et par tiår tidligere.

Starten på et eventyr
Vittorio Pozzo ble født inn i en arbeiderklassefamilie i Torino og fant tidlig ut at språk var det han interesserte seg for. Etter å ha fullført skolegangen på den tradisjonsrike skolen Liceo classico Cavour i hans hjemby Torino, dro han over halve Atlanterhavet og slo seg ned i England og Manchester. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet studerte han språk i Manchester, hvor han etter hvert møtte Manchester United-spiller Charlie Roberts som han stiftet bekjentskap med. I løpet av tiden i industribyen utviklet Pozzo en kjærlighet for England, og ikke minst engelsk fotball, som skulle vise seg å bli en viktig faktor i hans senere karriere.

Fotballkarrieren begynner
Etter endt studium vendte Pozzo først hjem til Italia og i 1905 begynte han å spille profesjonell fotball for den sveitsiske klubben Grasshopper. Han tilbrakte en sesong i Sveits før han flyttet til Frankrike. Her spilte han amatørfotball, men man regner med at det var Pozzos interesse for språk som fikk han til å midlertidig avslutte den profesjonelle fotballkarrieren og flytte til Frankrike. Det gikk i midlertidig bare noen måneder før han ombestemte seg, og vendte tilbake til Torino og fotballbanen.

Kjærligheten til sin hjemby var fortsatt sterk. Så sterk at han ble en viktig forkjemper for “løsrivelsen” fra Juventus, og han var i desember 1906 med på å grunnlegge Foot-ball Club Torino, senere Torino F.C. Han tilbrakte fem sesonger i det som blir regnet som hans moderklubb, før han la fotballskoene på hylla i 1911, kun 25 år gammel. Pozzo ble tildelt jobben som Italias trener under de olympiske leker i 1912, en turnering som endte i skuffelse for Pozzo og hans menn etter å ha røket ut allerede i første runde. Etter lekene vendte han igjen nesen hjemover og ble Torinos manager fra 1912 til 1922, kun avbrutt av deltakelse i første verdenskrig og en ekstrajobb i dekkprodusenten Pirelli. Hans deltakelse i krigen var med på å forme Pozzo; moral og struktur ble fundamentale brikker i hans trenerfilosofi. Pozzo klarte ikke å vinne noe i sin første periode som verken landslagssjef eller klubbtrener, men det viste seg å gå fort i glemmeboken.

Et par gylne tiår
Etter elleve år i Torino tok Pozzo jobben som trener for AC Milan i 1924. Kun to år senere takket han for seg i motebyen og ble nok en gang ansatt som Italias landslagstrener, denne gangen under OL i Paris 1929, tross sitt skuffende debutmesterskap. I varmen i Frankrike gikk det bedre. Han tok laget sitt til kvartfinalen hvor det ble et surt tap for Sveits og han valgte å trekke seg tilbake for å tilbringe tid med sin syke kone. Hun døde dog kort tid etter og Pozzo vendte nok en gang tilbake til fotballen, denne gangen som journalist i La Stampa. Det var likevel landslagssjef han skulle bli.

1934, Italia arrangerer Fotball-VM. Vittorio Pozzo er vertslandets trener, og er inne i sin tredje periode som landslagssjef. Etter å ha utspilt USA etter alle kunstens regler, og vunnet mot Spania etter omkamp kommer Italia seg til finalen. Den vinnes og Pozzos Italia har vunnet VM på hjemmebane. Alle gode ting er tre for Pozzo, som leder Italia til OL-gull i sitt tredje olympiske mesterskap i 1936. Italia seiler opp som favoritter til verdensmesterskapet to år senere. Pozzo har forvandlet Italia til et vinnerlag.

Vittorio Pozzo på gullstol etter triumfen i verdensmesterskapet i 1934. Foto: imago/Digitalsport

“Metoden” og fascistbeskyldninger
En av Pozzos mest interessante grep som trener for Italia, var overgangen fra den tradisjonelle 2-3-5 formasjonen til 2-3-2-3. På grunn av endringer i offside-reglementet i 1925, så Pozzo det som nødvendig å spille med én ekstra stopper som fungerte som dyp playmaker. Denne ideen fikk han blant annet under oppholdet i Manchester, da han så nevnte Charlie Roberts spille fotball. Formasjonen ble etter hvert kalt Il Metodo, metoden på norsk, og blir sett på som en viktig brikke i Pozzos suksessformel.

Under Pozzos første verdensmesterskap, på hjemmebane i 1934, fikk Pozzo kraftige beskyldninger rettet mot seg. Siden Benito Mussolini styrte landet, måtte det italienske mannskapet vise en fascisthilsen før kampen begynte. Tross sterke reaksjoner og pipekonserter fra publikum, mente Pozzo at så lenge laget representerte Italia og fascisthilsenen var et symbol på landet, var spillerne nødt til å utføre hilsenen. Det ble hevdet at Pozzo var en tilhenger av fascismen etter at han i noens øyne forsvarte Mussolinis krav, men den britiske fotballskribenten Brian Glanville har fortalt at Pozzo på ingen måte støttet opp om Mussolinis ideologi.

“Den gamle mester”
Året er 1938, Benito Mussolini og hans fascistiske regime regjerer i Italia og støvellandet har vunnet sin andre strake VM-tittel, under ledelse av Vittorio Pozzo. Fra å være en språkinteressert, anglofil student har Pozzo utviklet seg til å bli en legende i italiensk fotball. I tillegg til å vinne to verdensmesterskap på rad, hadde Pozzo en seiersprosent på 66 %, en utrolig statistikk som fortsatt er rekord blant italienske landslagstrenere. Etter managerkarrieren tok han igjen opp journalistyrket og var med på å dekke Fotball-VM i 1950 for La Stampa. Vittorio Pozzo skulle få en lykkelig slutt på sitt innholdsrike liv, da han så sitt kjære Italia vinne europamesterskapet i 1968, det første mesterskapet Italia gikk til topps i etter Pozzos dobbeltseier. Fire dager før julaften 1968, sovnet “Den gamle mester” stille inn i sin hjemby Torino, 82 år gammel. Ringen var sluttet.

Kasper.Meidell@fotballsonen.com

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar