En håndfull nordmenn har spilt i spansk fotball. Ukens tilbakeblikk handler om disse.

La Liga

Jan Berg, Elche (1988/1989) og Rayo Vallecano (1989-1991).
Molde-fødte Jan Berg forlot hjembyens fotballklubb til fordel for Elche i 1988. Dit gikk han på utlån, og ble dermed den første nordmannen som noensinne spilte i La Liga. Berg kom til en nyopprykket klubb som skulle få det tøft. For eksempel hadde laget fire trenere i den turbulente sesongen (blant dem Barcelona-legenden Laszlo Kubala). Elches høyeste tabellplassering var 13. plass etter første ligarunde, og klubben var tabelljumbo fra åttende runde til den 38. og siste runden. Til slutt skilte det atten poeng opp til fornyet kontrakt. Jan Berg var ikke fast inventar i laget, men fikk med seg tretten kamper (tolv fra start) i Elches fiaskosesong.

Han presterte såpass at nyopprykkede Rayo Vallecano ønsket å tilegne seg hans tjenester før den neste sesongen. Dessverre for Berg skulle det ende med det andre nedrykket på to år. I Rayos 4-4-2-formasjon spilte den unge nordmannen på høyreflanken, den motsatte siden av Diego Maradonas noe mindre meritterte lillebror Hugo. Romsdalingen startet 23 av de 25 kampene han deltok i, og tegnet seg for to mål. Men Rayo lå under streken fra femte ligarunde og rykket altså ned. Berg tok en sesong til i klubben, der han fikk med seg ytterligere 22 kamper og to mål. Rayo endte midt på tabellen og Berg selv satte kursen mot Norge og Molde igjen, med midtstopper Flaco på slep. I 1995 la driblefanten og playboyen vekk fotballskoene etter å ha pådratt seg en alvorlig kneskade. I dag nyter han livet som postbud og sauebonde i nærheten av Eidsvåg i Gjemnes kommune.

Dan Eggen, Celta (1997-1999 og 2002/03), Alavés (1999-2002).
Oslo-gutten Dan Eggen hadde i utgangspunktet ikke store ambisjoner om å bli profesjonell fotballspiller, og gikk fra 4. divisjonsklubben Ready til BK Frem i Danmark i 1990. Der fikk storklubben Brøndby øynene opp for krølltoppen, og signerte ham i 1993. I løpet sine fire år i den gule og blå drakten debuterte Eggen også på landslaget, og i 1997 ble han kjøpt opp av Celta Vigo. Under ledelse av velkjente Irureta spilte de lyseblå seg til sjetteplassen i La Liga i 1997/1998, og Eggen deltok i tjuetre av 38 kamper. På grunn av sin høyde var han også en farlig mann på dødball, og han skåret to mål i debutsesongen. Neste sesong gjorde Celta det litt bedre, og endte på femteplass. Eggen var imidlertid reserve for duoen Cáceres/Djorović og spilte sjeldnere (16 kamper).

Denne sesongen reddet den lille baskerklubben Alavés seg så vidt fra nedrykk, og det var Vitoria som ble Eggens hjem sommeren 1999. I 1999/2000 måtte nordmannen igjen finne seg i være reserve for den solide stopperduoen Karmona/Téllez, da Alavés overraskende ble nummer seks i La Liga. I den neste sesongen var Eggen på banen i tretti av 38 ligakamper. Han deltok dessuten i Alavés’ eventyr i UEFA-cupen, der baskerne gikk helt til finalen. Eggen startet mot Liverpool i Dortmund, men han ble ofret da trener Mané la om taktikken etter at engelskmennene tidlig ledet 2-0. Alavés skiftet fra fem til fire mann i forsvar og kjempet seg tilbake i oppgjøret. Ved utløpet av ordinær tid stod det 4-4, men Liverpool vant 5-4 på et selvmål av backen Geli. Før starten av 2001/2002 pådro Eggen seg en alvorlig skade som gjorde at han gikk glipp av hele sesongen.

Faktisk hadde nordmannen spilt sin siste ligakamp i Spania, til tross for at han oppholdt seg enda en sesong i Alavés og deretter en i Celta. Etter å ha spilt nøyaktig åtti ligakamper i Spania avsluttet han karrieren med en sesong i franske Le Mans, der det ble 22 kamper og ett mål. Dan Eggen spilte i tillegg tjuefem landskamper og skåret to mål for Norge.

Dan Eggen i duell med en ung Miroslav Klose (Foto: Digitalsport)

Dan Eggen i duell med en ung Miroslav Klose (Foto: Digitalsport)

Frode Grodås, Racing Santander (1998/1999).
Vår mangeårige landslagsmålvakt dro utenlands i 1996, men fikk lite spilletid i Chelsea, Tottenham og Schalke før han fikk muligheten til å vise seg frem i Racing Santander. Der ble nemlig førstemålvakt José Ceballos skadet på vårsesongen i 1999, og Grodås ble derfor hentet inn på lån. I løpet av april og mai spilte vestlendingen seks kamper for Racing, og han holdt nullen mot Oviedo og Mallorca. I sesongens to siste kamper spilte en friskmeldt Ceballos, og Grodås dro tilbake til en benketilværelse i Schalke.

Frode Olsen, Sevilla (1999-2002).
Rett etter at Frode Grodås var innom spansk fotball fikk en annen målvakt med fornavn Frode muligheten til å spille der. Herr Olsen hadde en lang karriere bak seg i norsk fotball før han dro til Sevilla som 31-åring i 1999. Der delte han i debutsesongen jobben som målvakt med Juan José Valencia, som også spilte atten kamper, slik Olsen gjorde. Sevilla var på denne tiden ikke etablert i La Liga, og ble tabelljumbo i sesongen 1999/2000. Sammen med Atlético Madrid og Betis forsvant klubben ned til Segunda, eller ”helvete” som Atleti-president Gil kalte det. I Segunda måtte Olsen spille annenfiolin for Antonio Notario, men han fikk tretten kamper da Sevilla rykket rett opp igjen. I La Liga var Notario fortsatt førstevalg for trener Caparrós i 2001/2002, og den humørfylte siddisen måtte ta til takke med en eneste ligakamp. Sevilla ble nummer åtte, så det var likevel en passende tid for å forlate klubben med hodet hevet. Olsen avsluttet sin aktive karriere med to og et halvt år hjemme i Viking.

Sigurd Rushfeldt, Racing Santander (1999-2001).
Mer enn hundre ganger hadde kraftspissen fra Vadsø tegnet seg på skåringslisten i norsk fotball for Tromsø og Rosenborg da Racing Santander kom på banen i 1999. I debutsesongen i spansk fotball var Rushfeldt stort sett innbytter, ettersom han kun startet tre av de tjuefem kampene han deltok i. Racing reddet seg unna nedrykk og Rushfeldt satte inn to mål. Neste sesong ble ikke spesielt bedre for ham, og verre for klubben. Rushfeldt spilte atten kamper (elleve fra start) og skåret tre mål, mens Racing endte nest sist på tabellen og røk ut av toppdivisjonen. Rushfeldt returnerte sommeren 2001 til Rosenborg, hvor det ble et kort opphold før avreise til Austria Wien.

John Carew, Valencia (2000-2003).
Historien til en av våre store fotballstjerner det siste tiåret er godt kjent, men kortversjonen er at han dro fra Vålerenga til Rosenborg i 1999, og videre til Valencia sommeren 2000. Der spilte Carew seg til fast plass i sin debutsesong. I tospann med lille Juan Sánchez ble det 37 kamper og elleve mål på gutten fra Lørenskog. Valencia ble bare nummer fem i La Liga, men kom seg helt til finalen i Champions League. Som i mai 2000 (mot Real Madrid) ble det imidlertid tap, etter straffekonkurranse mot Bayern. Som mange vil huske skåret Carew kaldt og sikkert fra krittmerket, men det holdt altså ikke. Sommeren 2001 dro trener Héctor Cúper til Inter, og Valencia ansatte Rafa Benítez. Den tidligere Tenerife-treneren satset ikke like mye på Carew som Cúper hadde gjort, dermed ble det bare femten ligakamper på nordmannen i 2001/2002. Benítez pådro seg nok ikke altfor mye vrede fra supporterne av den grunn, for Valencia ble nemlig ligamester. 2002/2003 ble Carews siste sesong for los che. Han gjenvant plassen som førstevalg i angrepet, og spilte 32 kamper (åtte mål). Igjen ble Valencia nummer fem på tabellen, og Roma ble neste stopp for Carew.

Bjørn Tore Kvarme, Real Sociedad (2001-2004).
Etter to år i Liverpool og to år i Saint-Étienne reiste Kvarme videre sørover sommeren 2001, da Sociedad meldte sin interesse for trønderens tjenester. I San Sebastián spilte ”Beto” seg i debutsesongen inn på førstelaget som makker til brasilianeren Luiz Alberto i midtforsvaret. Før 2002/2003-sesongen kom franskmannen Reynald Denoueix inn som ny trener, og midtstopperne Igor Jáuregi og Gabriel Schürrer ankom også. Konsekvensen for Kvarme ble færre kamper, men for Sociedad ble det fremgang. Klubben ble nummer to i La Liga den sesongen. 2003/2004 ble Kvarmes siste sesong for txuri-urdin. Han fikk æren av å representere Sociedad en håndfull ganger i klubbens hittil eneste sesong i Champions League, og var den mest brukte makkeren til Schürrer. I ligaen ble det imidlertid en skuffende 15. plass. Etter sesongslutt var ikke Kvarme ønsket lengre i Sociedad, og via Bastia dro han hjem igjen til Norge. Både Kvarme og de andre familiemedlemmene trivdes så godt i Spania at de flyttet tilbake dit i 2008, da fotballkarrieren ble avsluttet på Lerkendal.

Knut Olav Rindarøy, Deportivo (2010/2011).
Hurtigtoget fra Gossen hadde over en lengre periode bemerket seg som en av de beste backene i norsk fotball før Deportivo meldte sin interesse. Han gikk på utlån til klubben fra La Coruña sommeren 2010, og fikk en håndfull kamper i den første halvdelen av 2010/2011. Backen rakk imidlertid ikke å bli skikkelig varm i trøya, og etter til sammen seks kamper i liga og cup ble han ikke registrert i førstelagstroppen til vårsesongen. Dermed ble det noen måneder uten muligheter for å spille konkurransefotball før returen til Molde i 2011.

Vadim Demidov, Real Sociedad (2010-2012) og Celta (2012/2013).
Godt spill i tre sesonger for Rosenborg gav Demidov muligheten til å gå til spansk fotball i 2010. Sociedad var interessert i å knytte til seg den latviskfødte nordmannen som en forsterkning etter sitt nylige opprykk, og han fikk fast plass på laget i vårsesongen i 2011. Sociedad greide seg godt og sikret videre spill i La Liga. Tross et trenerskifte sommeren 2011 fikk Demidov mye spilletid også i 2011/2012, totalt 23 kamper. Sociedad var igjen et godt stykke unna nedrykk og hadde igjen etablert seg i La Liga. Demidov reiste imidlertid til tysk fotball og Eintracht Frankfurt i juli 2012. En trøblete periode i den klubben førte til at han kom tilbake til spansk fotball i januar 2013, denne gangen på utlån til Celta. Der var det behov for en ny mann i skadefraværet til Andrés Túñez, og Demidov har vært fast inventar i lagets forsvar de tre snaue månedene siden han ankom.

Vadim Demidov river og sliter i Fernando Llorente, og omvendt (Foto: Alterphotos/Acero/Digitalsport)

Vadim Demidov river og sliter i Fernando Llorente, og omvendt (Foto: Alterphotos/Acero/Digitalsport)

Under La Liga

Raimon Wærnes Tysterman, Castellón (1982/1983).
Våre La Liga-profiler er nok godt kjent for de fleste med et fnugg av fotballinteresse, men det har også vært noen mindre navngjetne nordmenn på ferde i Spania. Kanskje aller minst kjent av nordmennene som har spilt i spansk fotball er Raimon Wærnes Tysterman, en midtbanespiller som spilte en sesong for Castellón i Segunda. Ifølge en artikkel i avisen El Mundo Deportivo fra 1982 var denne mannen (han omtales konsekvent som nederlender) et lokalidol i Benidorm, etter å ha skåret hele 22 mål fra sin midtbaneposisjon i regionalfotballen for byens lag i 1981/1982, og det gikk rykter om at Barcelona ville rekruttere ham til sitt B-lag. Det var imidlertid til Castellón han gikk, der han spilte åtte kamper og laget to mål på høsten 1982. Men der stoppet også karrieren på seriøst nivå. Nordmannen holder fortsatt til i Spania, og er registrert hos futsal-klubben Apoyar.net for sesongen 2012/2013.

André Schei Lindbæk, Numancia (2002/2003) og Las Palmas (2003/2004).
Oslo-gutten skåret sitt første mål på spansk jord i 1999. Da var han Molde-spiller og fant nettmaskene på Santiago Bernabéu mot selveste Real Madrid i Champions League. Etter noen skadeplagede år i Møre og Romsdals fotballstolthet dro han til nettopp spansk fotball i 2003, nærmere bestemt til Segunda-klubben Numancia. I løpet av vårsesongen i 2002/2003 fikk han sju kamper uten å skåre mål for Numancia, som ble nummer 14 av 22 lag i Spanias nest øverste divisjon. Deretter signerte han for Viking, men forlot klubben igjen etter kort tid. Våren 2004 spilte Schei Lindbæk for Las Palmas, også det i Segunda División. Han fikk fem kamper, alle som innbytter, uten å tegne seg for noen mål. Sesongen var svak også for Las Palmas som klubb, ettersom det endte med nedrykk til Segunda B. Siden har Schei Lindbæk spilt fotball i flere land, men aldri mer i Spania.

Christer George, Córdoba (2003/2004).
Oslo-gutten George ble tidlig utpekt som et stortalent på fotballbanen, og etter å ha slått seg opp i Skeid og Strømsgodset spilte han for et dominant Rosenborg i årene 2000-2004. Der gikk det ikke fullt så godt som man kanskje ville håpet på. Sesongen 2003/2004 tilbrakte han på utlån hos Córdoba i spansk Segunda División, der han spilte 29 kamper og skåret ett mål. Córdoba endte på nedre tabellhalvdel, og for George gikk turen nordover igjen. Han spilte for AGF Århus, Strømsgodset og FC Fredericia før karrieren tok slutt i 2010.

Daniel Moen Hansen, Mallorca B (2003/2004).
Etter å ha startet sin seniorkarriere i Brann fikk Moen Hansen muligheten til et utenlandseventyr i 2003, da Mallorca meldte sin interesse. På ferieøya måtte den unge angriperen ta til takke med spill for klubbens B-lag, nede i Segunda B. Der deltok han i åtte kamper, sju av dem som innbytter, uten å skåre noen mål. Etter et låneopphold i svenske Enköping i 2004 var Moen Hansen tilbake i norsk fotball, der han har spilt siden.

Vemund Brekke Skard, Hospitalet (2006/2007).
Vemund Brekke Skard forlot hjemstedet Brumunddals lag til fordel for Ipswich i 2005, som 24-åring. Han spilte tre kamper for Championship-klubben i løpet av sesongen 2005/2006, men fikk ikke forlenget oppholdet sitt der. Dermed tok han turen sørover. I 2006/2007 hadde nemlig Brekke, som han ble kalt i Spania, et opphold i Hospitalet. Det betyr ikke at han var på sykehus, men at han spilte for Segunda B-klubben Hospitalet. Midtbanemannen fikk riktignok bare to kamper for klubben, men det er nok til å kvalifisere som en nordmann i spansk fotball. I 2007 dro han til Norge og Raufoss i 1. divisjon.

Håvard Nordtveit, Salamanca (2008/2009).
Nordtveit ble gjenstand for stor oppmerksomhet i 2007, da Arsenal hentet 17-åringen fra Haugesund. I sin andre sesong i London-klubben ble han sendt på utlån til Salamanca i Segunda, men oppholdet ble ingen nevneverdig suksess. Nordtveit fikk tre kamper før han returnerte til England etter drøyt to måneder.

Håvard Nordtveit var en svipptur innom Salamanca (Foto: Morten Olsen, Digitalsport)

Håvard Nordtveit var en svipptur innom Salamanca (Foto: Morten Olsen, Digitalsport)

Dag Alexander Olsen, Valencia Mestalla (2008-2012).
Olsen viste lovende takter som tenåring med en bråte skåringer for Gjøvik-Lyn, og på bakgrunn av dette ble han hentet til Tottenham i 2006. To år senere gikk den hurtige angriperen til spansk fotball og Valencia, der han var registrert for spill hos B-laget Mestalla. Den første sesongen ble det bare sju kamper og ett mål, men i 2009/2010 skåret han seks ganger i løpet av tjue kamper. Våren 2010 var han dessuten aktuell for Valencias førstelag til en kamp mot Sevilla i Europa League, men pådro seg en alvorlig skade og ble satt ut av spill i lengre tid. Siden spilte Olsen to kamper for Mestalla i 2011/2012, før han signerte en korttidskontrakt med Odd Grenland sommeren 2012.

Bjørn Maars Johnsen, Antequera (2011/2012) og At. Baleares (2012/2013).
Amerikanskfødte Bjørn Maars Johnsen var innom norsk fotball i årene 2009-2011, da han spilte for Vålerenga, Lyn, Kjelsås og FK Tønsberg. Sesongen 2011/2012 tilbrakte han på fjerde nivå i spansk fotball, nærmere bestemt i klubben Antequera. Der spilte han femten kamper og laget tre mål. Inneværende sesong befinner mannen med artistnavnet Bjorn seg i Mallorca-klubben Atlético Baleares, blant annet sammen med Walter Pandiani. Denne klubben spiller i Segunda B, altså et hakk nøyere i ligasystemet enn Antequera. Maars Johnsen får begrenset med spilletid, og det spørs om han ikke må begi seg ut på et nytt klubbskifte til sommeren.

Hvis du ser at noen er glemt, legg inn en kommentar under!

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar