Vi gløtter på fem norske landslagsrekorder som sannsynligvis aldri blir brutt. Eller blir de det…?

17. september 1961 var en merkedag i norsk landslagshistorie. Ikke fordi «våre beste menn» tapte 0-4 mot Danmark på Ullevaal, og med det tapte sin femte kamp på rad – men fordi midtstopper og kaptein Thorbjørn «Klippen» Svenssen denne kvelden spilte sin landskamp nummer 100. «Klippen» hadde vært, ja nettopp: en klippe i det norske midtforsvaret i nesten 15 år, og de landskampene han hadde stått over i denne perioden kunne telles på én hånd. Han stoppet til slutt på 104 A-landskamper, hvilket var nesten dobbelt så mange som nestemann på lista. Han var videre bare den andre spilleren i hele verden som hadde nådd hundre landskamper (Englands Billy Wright, som nådde milepælen drøye tre år tidligere, var den første), så på dette tidspunktet virket Svenssens 104 landskamper som en uslåelig rekord som ville bli stående i NFFs historiebøker til evig tid.

Men slik gikk det altså ikke. Erik Thorstvedt var den første seriøse utfordreren, men en ryggskade gjorde at Tottenham-målvakten til slutt måtte kaste inn håndkleet etter å ha spilt 97 landskamper. Henning Berg var den neste som luktet på rekorden, og hvis Norge hadde klart å kvalifisere seg til EM-sluttspillet i 2004 ville han sannsynligvis også tatt den. I stedet stoppet Berg på nøyaktig 100 kamper med flagget på brystet. Men så, for ganske nøyaktig ett år siden, sto Svenssens en gang «uslåelige» rekord for fall, slått av en viss rødhåret sunnmøring. John Arne Riise tangerte rekorden i privatlandskampen mot Hellas, og ble eneholder drøye tre uker senere i VM-kvalifiseringskampen mot Island.

I skrivende stund har Riise 110 landskamper, og med mindre han skulle finne på å gjøre landslagscomeback blir han nok stående der. Uansett forblir han norsk rekordholder i overskuelig framtid. Nærmeste utfordrer er Brede Hangeland som per dags dato har 87 landskamper, og sannsynligvis må forbli Norges førstevalg på stopperplass til minst 2016 for å passere Riise – og hvis Hangeland ikke greier dette, vil nok Riise trone øverst på adelskalenderen til minst et godt stykke utpå 2020-tallet. Men uslåelig – nei, dét er den ikke, og hele poenget med denne lange innledningen var nettopp å illustrere at i prinsippet er ingen rekorder uslåelige. Rekorder er til for å brytes. Likevel er noen rekorder vanskeligere å bryte enn andre, og vi presenterer herved fem andre norske landslagsrekorder som etter all sannsynlighet blir stående svært lenge:

5) Eldste debutant: Kjell Moe, 35 år og 303 dager

Kjell Moe (t.h.) fikk sin debut i Norges første landskamp etter krigen, som var mot Danmark i København 26. august 1945. (Foto: faksimile fra ffksupporter.net.)

Kjell Moe (t.h.) fikk sin debut i Norges første landskamp etter krigen, som var mot Danmark i København 26. august 1945. (Foto: faksimile fra ffksupporter.net.)

Gunnar Thoresen er den eldste spilleren som noen gang har deltatt på et norsk A-landslag. Han var 38 år og 342 dager gammel da han spilte sin siste landskamp i juni 1959. Men denne rekorden er på ingen måte uslåelig, det fikk vi bevist så sent som i forrige måned da 39 år gamle Frode Johnsen ble tatt ut i landslagstroppen. Riktignok uten å spille, men i en tidsalder hvor det ikke lenger er unormalt at enkelte spillere kan holde et høyt nivå til de har passert 40 så lenge de unngår skader, tar vare på kroppen og holder motivasjonen oppe – så er det ingen umulighet at Thoresens rekord på et eller annet tidspunkt kan bli slått.

Da er det nok en smule mindre sannsynlig at Fredrikstad-spilleren Kjell Moe blir fjernet fra historiebøkene som Norges eldste debutant. Moe var nemlig nesten 36 år da han fikk den første av sine to kamper med flagget på brystet, og omstendighetene var også noe spesielle. Kampen det er snakk om er nemlig «fredslandskampen» mot Danmark 26. august 1945 – Norges første landskamp etter krigen. I krigsårene hadde all organisert fotball ligget brakk her i landet, og på de drøye tre månedene som hadde passert siden freden kom, hadde ikke NFF klart å organisere noe seriespill, og man hadde derfor nokså dårlig oversikt over spillermaterialet rundt omkring i landet. Så da man skulle møte Danmark i København valgte man det sikre framfor det usikre, og tok ut en tropp som besto hovedsakelig av spillere fra regjerende Norgesmester (i 1940) Fredrikstad. Én av disse FFK-spillerne var indreløperen Kjell Moe, som var en veteran allerede før krigsutbruddet, men aldri hadde fått sjansen på landslaget. Mot Danmark fikk han imidlertid sin etterlengtede landslagsdebut, og han var ikke snauere enn at han scoret det ene målet i en kamp Norge tapte 2-4. Han beholdt også plassen på laget i neste landskamp, også den mot Danmark, og denne gangen på Ullevaal. Her tapte Norge 1-5, og dette ble Moes siste landskamp.

Så er det store spørsmålet: Er denne rekorden uslåelig? Vi har jo for eksempel Kenneth Høie, som ble tatt ut i Per-Mathias Høgmos landslagstropp på mandag, og vil være 34 år og én måned gammel hvis han debuterer. Vi har også hatt et par andre «gamle» debutanter på landslaget de senere årene, som for eksempel Jon Knudsen (33 år, 326 dager) og Morten Fevang (34 år, 96 dager) i henholdsvis 2008 og 2009. Likevel virker det sannsynlig at Kjell Moe vil trone øverst i enda mange år til. Nå som Brasil-VM virker som en fjern drøm, og Høgmo skal bygge opp et nytt landslag med tanke på EM i 2016, er det svært lite trolig at landslagstroppene vil inneholde særlig mange spillere i siste halvdel av 30-åra. Spesielt hvis disse spillerene aldri tidligere har vært innom landslaget. Men man vet jo aldri.

4) Flest mål i én kamp: Odd Wang Sørensen, 5

Fem mål i én og samme landskamp. Selv for 65 år siden, da det ble scoret langt flere mål enn i dag, hørte dette til sjeldenhetene – og i moderne fotball er det nesten utenkelig. Men dette skjedde altså 6. august 1948, da USA (en D-nasjon i fotball på denne tida) kom på besøk til Ullevaal. Norge var på ingen måte noen toppnasjon i fotball i 1948, men mot de amerikanske motstanderne ble det lekestue. Norge ledet 3-0 før klokka hadde passert ti minutter, og 7-0 ved halvtid. Da kampen var over hadde den amerikanske keeperen plukket elleve baller ut av nettet, og fem av disse målene hadde blitt scoret av Sparta-angriperen Odd Wang Sørensen.

Steffen Iversen er den foreløpig siste spilleren som har scoret tre mål i én og samme kamp for Norge. Det skjedde mot Malta i 2007. (Foto: Morten Olsen, Digitalsport.)

Steffen Iversen er den foreløpig siste spilleren som har scoret tre mål i én og samme kamp for Norge. Det skjedde mot Malta i 2007. (Foto: Morten Olsen, Digitalsport.)

Kan denne rekorden slås? Det virker lite sannsynlig, men skal ikke være helt umulig. Imidlertid må nok motstanderen tilhøre det absolutte bunnsjiktet i internasjonal fotball, og selv da må én av våre angripere spille sin livs kamp. Norge vant som kjent 10-0 over San Marino i 1992, men siden da har nivået i internasjonal fotball blitt jevnere, og selv miniputter som San Marino og Andorra taper sjelden tosifret nå til dags. På den annen side scoret Zlatan i fjor fire mål mot England, så helt utenkelig er det ikke at én og samme spiller kan klare å bokføre fem mål i samme kamp. Så kan man naturligvis innvende at Zlatan er et unikum og at Norge per dags dato ikke har noen spisser som er i nærheten av hans kvaliteter. Vi kan legge til at det (i tillegg til Sørensen) har skjedd tre ganger at en norsk spiller har scoret fire mål i samme landskamp. Den foreløpig siste var Pål Jacobsen i 6-1-seieren over Finland i 1980. Siden årtusenskiftet har det kun skjedd én gang at en norsk spiller har scoret tre mål i samme kamp: Steffen Iversen mot Malta i 2007.

Til slutt noen ord om rekordholderen: Odd Wang Sørensen var en dødelig effektiv spiss som bokførte 17 mål på 25 landskamper for Norge mellom 1947 og 1955 – og dét gir et bra målsnitt selv om vi skulle velge å se bort fra USA-kampen som et statistisk avvik. Han deltok også i OL-turneringen i 1952 hvor han ble Norges eneste målscorer. På klubbnivå representerte han Sarpsborg-klubben Sparta, og ble cupmester i 1952.

3) Flest kamper som kaptein: Thorbjørn Svenssen, 93

Thorbjørn Svenssen (t.h), her fra myntkastet mellom Fredrikstads Arne Pedersen og ham selv som Sandefjord-kaptein, foran 33 073 tilskuere på Ullevaal stadion. Dommer er Leif Gulliksen fra Ørn-Horten. (Foto: Vekam, Wikimedia Commons.)

Thorbjørn Svenssen (t.h), her fra myntkastet mellom Fredrikstads Arne Pedersen og ham selv som Sandefjord-kaptein, foran 33 073 tilskuere på Ullevaal stadion. Dommer er Leif Gulliksen fra Ørn-Horten. (Foto: Vekam, Wikimedia Commons.)

Thorbjørn Svenssens rekord i antall spilte landskamper ble altså slått for litt over et år siden, men rekorden i flest antall kamper som kaptein virker å være trygg i overskuelig framtid. «Klippen» fikk utlevert kapteinsbindet for første gang i sin tolvte landskamp, i det som i 1948 må ha framstått som ganske eksotiske omgivelser, da landslaget spilte bortekamp mot Egypt. Kampen ble sågar spilt på julaften(!), og endte 1-1. Gjennom hele resten av sin langvarige landslagskarriere beholdt «Klippen» kapteinsbindet, og var altså dermed kaptein for Norge ved 93 anledninger. Ingen andre spillere har greid halvparten, og vår nåværende kaptein, Brede Hangeland som med sine hittil 45 spilte kamper som kaptein er Svenssens nærmeste utfordrer gjennom alle tider, må altså spille nesten femti kamper til – som kaptein – for å ta rekorden.

I tillegg til Svenssen og Hangeland, er det fire andre spillere som har mer enn 30 kamper som Norges lagkaptein: Henning Berg (39 kamper), Hallvar Thoresen (38), Rune Bratseth og Gunnar Andersen (begge 37). De tre førstnevnte trenger ingen introduksjon, men Gunnar Andersen er kanskje et ukjent navn for våre lesere, ettersom det er nesten hundre år siden han var aktiv. Han representerte Lyn på klubbnivå, debuterte på landslaget i 1911, og var fast inventar på laget fram til 1924, da han hadde spilt «uslåelige» 46 kamper med flagget på brystet, 37 av dem som kaptein. Han var ellers med i to OL-sluttspill (1912 og 1920), og var med på Norges største triumf på denne tida, da Englands amatørlandslag ble slått 3-1 under OL-sluttspillet i Antwerpen i 1920. I 1919 ble han første spiller med 25 landskamper for Norge, men måtte vente elleve år på gullklokka, ettersom denne æresbevisningen ikke ble innført før i 1930.

2) Flest kamper på rad: Roar Johansen, 54

Roar Johansen (foran til venstre), her fra en landskamp mellom Norge og Østerrike, har flest kamper på rad for Norge. (Foto: Digitalsport.)

Roar Johansen (foran til venstre), her fra en landskamp mellom Norge og Østerrike, har flest kamper på rad for Norge. (Foto: Digitalsport.)

Fredrikstad-spilleren Roar «Pontus» Johansen ble første gang tatt ut på landslaget mot Nederland i 1958, og var den første tida litt inn og ut av laget. Men fra og med kampen mot Sverige høsten 1960 og fram til og med kampen mot Danmark høsten 1967, spilte Johansen hver eneste landskamp, de fleste som høyreback. Totalt 54 kamper på rad. Ikke engang «Klippen» kunne matche en slik rekke, og i dag virker det nærmest utenkelig at noen spiller skal kunne spille så mange kamper etter hverandre, uten et eneste avbrekk. Til dels skyldes dette at terskelen for å melde forfall til privatlandskamper er lavere enn den var på 60-tallet. En annen grunn er de såkalte januarkampene, hvor våre antatt beste spillere (les: utenlandsproffene) ikke kan være med. For å sette i perspektiv hvor vanskelig det er å slå Johansens rekord, så er Tarik Elyounoussi spilleren med flest landskamper på rad blant dagens aktive spillere. Han har spilt 9 – ni – kamper på rad, og hvis det blir ny januartur på nyåret kommer helt sikkert den nybakte Hoffenheim-proffens rekke til å brytes.

Roar Johansen er forøvrig en spiller som har blitt litt «glemt» når man snakker om historiske profiler i norsk fotball, slik høyrebacker gjerne blir i slike sammenhenger. Han spilte til sammen 61 landskamper, og hadde kun to spillere (Svenssen og Gunnar Thoresen) foran seg på adelskalenderen da han la opp. På klubbnivå representerte han FFK-mannskapet som var blant landets dominerende klubber på 50-tallet og tidlig 60-tall. Han var med på å vinne tre seriemesterskap (1957, 1960 og 1961) og ble også cupmester tre ganger (1957, 1961 og 1966), i tillegg til at han var en av støttespillerne på FFK-mannskapet som sensasjonelt slo ut Ajax i Europacupen i 1960.

1) Yngste spiller: Tormod Kjellsen, 15 år og 351 dager

Denne rekorden, mine damer og herrer, har allerede stått i over 100 år, og kommer etter all sannsynlighet til å bli stående i minst 100 år til. Det var så langt tilbake som i september 1910, i forkant av Norges andre landskamp noensinne, at forbundets uttakskomité valgte å ta ut Kjellsen, en ytreløper fra Larvik Turn som ennå ikke hadde fylt 16, og som hvis han hadde vært aktiv i dag ville trengt dispensasjon fra NFF for å få lov å spille i Tippeligaen i så ung alder. Sett med nåtidens øyne virker naturligvis denne rekorden svært oppsiktsvekkende, men tida før første verdenskrig var en pionértid i norsk fotball hvor spillet var relativt nytt her i landet, og stort sett ble utøvd av unge gutter og menn. Snittalderen på laget som spilte mot Sverige 11. september 1910 (og tapte 0-4) var ikke mer enn 21,5 år, og eldstemann på laget var 27 år gamle Carl Frølich-Hanssen fra hovedstadsklubben Mercantile. Ingen andre på laget var eldre enn 25, så sånn sett var det kanskje ikke så sensasjonelt at man valgte å ta ut en 15-åring på landslaget.

Roald "Kniksen" Jensen (t.v.), her sammen med Bjørn Oddmar Andersen på Brann Stadion i 1971, er en av kun fire spillere som har debutert på det norske landslaget i en alder av 17 år. (Foto: Digitalsport.)

Roald «Kniksen» Jensen (t.v.), her sammen med Bjørn Oddmar Andersen på Brann Stadion i 1971, er en av kun fire spillere som har debutert på det norske landslaget i en alder av 17 år. (Foto: Digitalsport.)

Denne rekorden virker som sagt trygg for all overskuelig framtid. Ingen andre spillere har vært i nærheten av samme purunge alder på det norske A-landslaget. Kun fire spillere har debutert som 17-åringer: Tom Blohm (1937), Roald «Kniksen» Jensen (1960), Tom Jacobsen (1971) og Jan Berg (1982), og yngstemann på 2000-tallet er Markus Henriksen som var 18 år og 79 dager da han debuterte i en kamp mot Kroatia i 2010. I samme slengen kunne vi vel også føyd til «Kniksen» som tidenes yngste målscorer (17 år og 227 dager da han scoret i 6-3-seieren over Finland i 1960) som en annen tilsynelatende uslåelig landslagsrekord. Dog ikke fullt så uslåelig som Tormod Kjellsen.

Det hører med til historien at Kjellsen bare spilte én landskamp til for Norge, mot Russland i 1913, og at han la opp som fotballspiller samme år, bare 19 år gammel. I 1912 var han én av mange Turn-spillere som meldte overgang til byrivalen Fram da de to Larvik-klubbene inngikk et uoffisielt samarbeid for å vinne Norgesmesterskapet. Fram kom helt til finalen, og der vant de 2-1 over Mercantile. Dette resultatet ble imidlertid annullert fordi Fram hadde benyttet en ikke spilleberettiget spiller, og i omkampen vant Mercantile 6-0. Sinne over det fratatte cupgullet skal angivelig ha vært én av årsakene til at Kjellsen valgte å legge støvlene på hylla, og 101 år senere er det fortsatt ingen Larvik-klubb som noen gang har løftet NM-pokalen i fotball.


Champions League får du direkte hos Viaplay!

Om forfatter

Legg igjen en kommentar