Vår oppdiktede mann Peder Ås (38) ser sitt elskede Manchester United hjemme mot Liverpool en lørdags formiddag i september. United leder 2-0 etter to scoringer av Robin van Persie. Spillere som Marouane Fellaini, Shinji Kagawa og Rafaél har alle sin innflytelse på at United-maskineriet vinner over sine erkerivaler fra The Beatles-byen.

Nøyaktig samtidig vandrer en mann i svart frakk over – for de fleste – et ukjent terreng i en europeisk storby. Navnet på byen er ukjent, men han er på en fotballbane. Ikke altfor stor stadion med trolig i underkant av 200 tilskuere til stede på denne kampen. Det er et typisk septembervær: regn, halvmørkt; det går mot kaldere tider. Mannen ser utover banen.

Hvem er denne mystiske mannen?

Mannen skriver følgende i notatblokken: ”Godt venstrebein, utsøkt steg. Dominerer kampen, ikke bare i form av rene fysiske kvaliteter men også i form av tilstedeværelse og lederegenskaper. Elegant teknikk, virker moden for alderen.” Mannen har sett nok, og etter 79 minutter spilt vandrer han til parkeringsplassen og setter seg inn i bilen. Idet han setter i gang motoren visker han til seg selv: ”I dag har jeg oppdaget noe sensasjonelt.”

Så hvem er denne mystiske mannen? Jo, det er fotballspeideren, beskrevet i smått romantiske åndegrad. Hverdagen for speidere baserer seg selvsagt ikke bare slikt som beskrevet, for det er lett å se seg blind på de store funnene og glemme alt arbeidet og all researchen som ligger bak. Men det mange glemmer, inkludert Peder Ås på Old Trafford, er bakgrunnen til disse spillerne. Det flere burde spurt seg selv, er: Hvordan ble Fellaini oppdaget? Hvem var primus motor bak rekrutteringen av tenåringen Rafaél fra Fluminense til United? Hva er historien?

Uansett hva man i livet begir seg ut på, har alle menneskene man møter en bakgrunn. Alle har en historie. En talentspeider sin oppgave er å ta del i fotballspillerens historie, ofte på tidligst mulig stadium i karrieren. Det var en talentspeider som kanskje oppdaget Fellaini, Kagawa og Rafaél, fikk de antakelig til en god klubb i nærområdet, før de store gutta rekrutterte spilleren videre oppover i fotballhierakiet. Dette er naturlig nok veldig enkelt forklart; det finnes mange ulike roller speidere kan ha, det trenger ikke eksplisitt være å begi seg ut på ukjent terreng for å jakte unge gutter (ikke misforstå her). Noen speider kanskje for en arbeidsgiver som vil at de skal speide på rene forsterkninger, og da er det mest seniorspillere man ser på. Jeg ser det likevel ikke som min oppgave å beskrive den komplekse sfæren som ligger innenfor fotballbransjen, jeg vil bare få frem selve kunsten i fotballspeidingen.

Peder Ås og den mystiske mannen er begge lidenskapelig tiltrukket av fotballen. Akkurat dét er en sannhet, men det er også en sannhet at disse to individene er lidenskapelige til spillet på hvert sitt vis. Og akkurat det aspektet er det nok mange som glemmer. Akkurat som Edvard Munch er en bedre maler enn de fleste som bedriver med maling på hobbybasis, er trolig de beste fotballspeiderne en bedre fotballobservatør enn den alminnelige Peder Ås. Man innehar forskjellige ”nivåer”, har forskjellig perspektiv på hvordan man ser fotball. Som i kunstverden tar det tid og læring før man kan se estetikken og det vakre i malerier og kunstverk. Man finner de samme tendensene i fotballen, det er bare foreløpig ikke så godt kjent.

Talent for speiding

– Jeg kommer fra en stor fotballfamilie i Tromsø så jeg har alltid visst at fotball var noe jeg mestret godt. Likevel så tok det noen år før jeg forstod at talentet mitt var utenfor banen og ikke som spiller. Min aktive spillerkarriere endte når jeg var 19 år gammel. Da hadde jeg spilt fotball hovedsaklig for Tromsø IL og Fløya på aldersbestemt nivå, sier Øyvind Christoffer Johansen.

Fotballsonen kom tidlig i april i kontakt med Johansen, som lever av å speide på fotballspillere. Mannen, født i 1982, stiftet før 2008-sesongen sitt eget selvskap med navn Scan-Scout. Han var da kun 26 år gammel og var inne i sin første sesong som fotballspeider. Siden den gang har det blitt noen år.

– Jeg har mitt kontor og hjem i Göteborg. Tidligere bodde jeg i Tromsø, men ettersom man hadde som mål å dekke hele Skandinavia så var det naturlig å flytte på seg, sier Johansen.

Det startet i det lille. Han sendte inn tips om spillere til klubber over e-post. Han så utallige kamper, og spesielt ungdomsturneringer som gikk i Tromsø-regionen. Det var gjennom observasjonene i diverse ungdomsturneringer i Tromsø Johansen oppdaget for eksempel Eremenko-brødrene. Gjennom reiser til Leeds tok han til seg lærdom gjennom å se klubbens senior- og ungdomslag, skaffet seg kontakter og fikk for eksempel se spillere som James Milner og Aaron Lennon i tidlig alder. Tromsø-gutten reiste på denne tiden mye til England og Skottland, og fikk på den måten bevist for seg selv sitt talent for speidingen.

Så skulle det bli mer seriøst. Johansen startet i 2007 nettsiden scan-scout.com, som etter hvert flittig ble besøkt av europeiske klubber. Han fikk her vist frem sine kvaliteter som speider. Det var gjennom den siden alt arbeidet begynte å gi resultater. Han fikk positive bekreftelser fra omgivelsene om at han gjorde noe riktig.

– Siden jeg ikke har noen spillerbakgrunn på et høyere nivå så var det vanskelig for meg i starten å få et navn i bransjen. Jeg måtte være kreativ og på den måte vise at jeg hadde kvaliteter som speider som ville være av interesse for større klubber. Nettsiden ble på den måten en inngangsport til et større marked for meg.

Å oppdage talent; et komplekst bilde

Gjennom arbeidet som speider er det spesielt én ting som står i fokus: research, research og mer research. Johansen utreder litt om hvordan arbeidet som speider er i år 2014.

– I forkant av en sesong så gjelder det å ha gjort hjemmeleksen i form av å vite mest mulig om de ulike lagene. I tillegg til å ha et fokus på seniornivå så har jeg også oversikt over de største talentene i klubbene. Videre så gjelder det å planlegge turer for å få sett matcher i hele Skandinavia. Kontakt med andre scouter, klubber og agenter er også viktig. Dette er en dialog man fører året rundt, men man merker at det er mer kontakt når overgangsvinduene åpner og stenger.

– Jeg liker å dra på treninger til klubber for å danne meg et overblikk over spillerne. I alle mine rapporter så har jeg notater om hvordan spilleren fungerer sosialt blant lagkameratene. Er han en spiller som fungerer dårlig i en spillergruppe så kommer dette med i rapporten uansett hvor bra han måtte være. Det samme gjelder om han fungerer godt i gruppen. Slik informasjon blir godt mottatt av klubber som søker info.

For en med et utrent øye kan det være vanskelig å få tak i hvilke kvaliteter en spiller egentlig besitter, med mindre man har å gjøre med et helt eksepsjonelt talent. De fleste bestemødre ville nok sett at Lionel Messi som 17-åring var ”relativt god”. Mindre klubber, og de fleste av klubbene i Skandinavia, kan ikke hente en Messi eller en Isco. De må nedover i hierarkiet, og akkurat her kommer speideren inn i bildet. Å oppdage talent, se en spillers kvaliteter, er en yrkesutøvelse. Mange klubber handler spillere uten egentlig å vite hvilke kvaliteter spilleren innehar. Det kan potensielt bli et enormt økonomisk tapsprosjekt. Vålerenga hentet for eksempel en spiller på 1990-tallet fordi man fikk vite at han var kjapp over en telefonsamtale. Bildet er imidlertid litt mer komplekst enn dette.

– Når jeg ser spillere i aksjon for første gang så er det basisferdighetene jeg ser etter: Hvordan søker han ballen og hvordan er han i bevegelsene etter å ha mottatt den/levert den fra seg? Hvordan behandler han ballen og har han spesielle egenskaper som for eksempel god med begge bein, slår gode pasninger eller har han hurtighet? Det er mange faktorer som spiller inn og det er her essensen med god speiding kommer inn i bildet. En spiller kan for eksempel ha manglende hurtighet noe som utelukker han for èn klubb, men det spiller kanskje ingen rolle for en annen klubb. Da gjelder det for speideren å vite nøyaktig hva han skal se etter. I for stor grad, ikke bare i Skandinavia, ser man at spillere glipper under radaren da man ikke tar nok hensyn til de kvaliteter spilleren faktisk besitter, sier Johansen.

Man har hørt historier om speidere som nærmest har tatt med seg hele flyttelasset for å speide på et spesielt talent i bortgjemte strøk i periferiske områder. Siden har man tatt spilleren under sine vinger og fått han frem på de store scenene i fotball-Europa. Hvor nøye research som blir gjort på en spiller er imidlertid veldig individuelt. Noen fortrekker grundig research ned til minste detalj, mens andre kan spotte et talent raskt.

– Jeg tror nok at alle scouter har sine forskjellige meninger rundt dette. For min egen del så kan jeg se et talent rimelig raskt. Etter 10-20 minutter av en kamp så har jeg ofte gjort meg opp en vurdering om hvilket nivå han kan spille på i fremtiden. Andre ganger trenger jeg kanskje å se en spiller i en hel kamp.

I tillegg har teknologi for alvor kommet inn i fotballspeidingen. Man har de siste årene lest om ukritiske engelske journalister som rapporterer om den « teknologiske revolusjonen» de engelske fotballklubbene tar en del av. Man har fått program som kan analysere en spiller ned til minste detalj og hvor man stort sett kan se spillere verden over. En del norske klubber bruker slike program, et eksempel er InStat Football.

Det er imidlertid ikke på den teknologiske biten de store utfordringene ligger, men kvaliteten på speidere og generell struktur/ledelse i en fotballklubb. Det kan virke som en del klubber har feil fokus og finner sin egen spillerlogistikk bra fordi man betaler et månedsabonnement på et spilleranalyseprogram. Det kan sikkert være et bra supplement, men kun om det brukes riktig, og viktigst av alt; av de riktige personene.

– Fotballspeiding har jo blitt revolusjonert i form av alle hjelpemidler man i dag besitter. Det har jo ført til at man lettere kan speide etter spillere over hele verden. Dette er jo selvsagt gledelig, men man skal ikke undervurdere det å se en spiller live kontra å se han på TV. Jeg har en policy om at alle spillere jeg anbefaler er sett live i kamp. For min egen del så handler om å få sett hele spillermønsteret til spilleren. Jeg må se han i aksjon fra han varmer opp til han starter kampen. Det å følge spiller i ulike situasjoner både med og uten ball blir umulig på tv og data. Selve oversikten man har fra tribuneplass er det viktigste og mest uvurderlige verktøy som aldri bør undervurderes som speider.

Johansen tipset om Morten Gamst Pedersen til en rekke klubber. Det var hans første spillerrapporter til utenlandske klubber.

Johansen tipset om Morten Gamst Pedersen til en rekke klubber. Det var hans første spillerrapport til utenlandske klubber.

Anbefalte Morten Gamst Pedersen

Nettsiden var som nevnt starten på Scan-Scout og den har ført til kontakt med klubber over hele Europa. Her legges det ut rapporter og analyser av spillere på det skandinaviske markedet, med fokus på de litt yngre prospektene. Det er spesielt klubber fra Europa som har tatt kontakt, for eksempel Viborg fra Danmark og Celtic fra Skottland, men også klubber fra andre steder i verden.

– Nettsiden har lesere fra klubber over hele verden. Nylig fikk jeg henvendelse fra en klubb på nivå 2 i USA som trengte hjelp slik at de kunne ta steget opp til øverste divisjon. Lønnsmessig var det lukrativt for den eventuelle spiller, men for min egen del så var ikke dette noe jeg kunne bruke nevneverdig mye tid på.

– Klubber i Europa er mer kjent for meg da jeg kjenner til de fleste ligaer og det er enklere å gjøre seg kjent med spillestilen til den enkelte klubb som søker hjelp. I 2013 samarbeidet man med klubber i nye land som Israel, Hellas og Polen. Det viser at klubber også her tar scouting på alvor og ser på Skandinavia som et interessant marked. Ellers er det klubber i mer kjente europeiske ligaer som vi kjenner godt til i Norge. I tillegg er det verdt å nevne at flere Skandinaviske klubber i større grad har tatt kontakt noe som jo er et steg i riktig retning.

Øyvind Christoffer Johansen og Morten Gamst Pedersen er nesten jevnaldrende. Som fotballspiller og observatør fikk Johansen tidlig kjennskap til Gamst Pedersen sitt ekstraordinære talent. Gjennom observasjon noterte Johansen ned Gamst Pedersen sine styrker og svakheter. Disse rapportene sendte Johansen videre til engelske toppklubber via e-mail. Det høres kanskje amatørmessig ut, og det kan man godt si at det var, men det fikk opp interessen for speiding i en tidlig alder og han oppdaget at han kanskje hadde et talent for dette. Det var på mange måter Gamst Pedersen som egentlig var starten på det hele.

– Jeg holder fast ved at Morten Gamst Pedersen er den spilleren som gjorde at jeg oppdaget mitt eget talent som speider. Før han gikk til Tromsø IL så var min vurdering at vi hadde med en kommende stjerne å gjøre. Jeg anbefalte han til samtlige klubber i Premier League så jeg var fornøyd når han omsider fikk sjansen i Premier League.

– Siden den gang så har jo nettsiden min tatt for seg de største talentene (17 år og yngre) i Skandinavia i en årrekke. Flere forlot Skandinavia og har siden fått meget bra karrierer. Håvard Nordtveit er vel den spilleren fra Norge som slo best til. Andre spillere som Jo Inge Berget, Thomas Kind Bendiksen og Joshua King er eksempler på spillere som ikke slo til som jeg hadde forventet. Men det har vært en lærdom også for meg å forstå de ulike faser spillerne er igjennom i karrieren. Noen er mer moden enn andre for spill utenlands, mens andre trenger å modnes gradvis i mer hjemlige strøk. Christian Eriksen er nok den i Skandinavia jeg må trekke frem som min beste anbefaling siden jeg startet med nettsiden i 2007. I nyere tid så er det Vajebah Sakor og Ulrik Jenssen som jeg har fulgt nærmest i Norge. Andreas Christensen og Pierre Højbjerg er danske talenter som ble promotert på nettsiden. Alle disse er hentet av europeiske storklubber på et senere tidspunkt. Det blir gøy å se i årene som kommer om man har vært med og speidet kommende storspillere, forteller Johansen.

Skandinaviske talenter

Mye har blitt sagt om norsk talentarbeid. Talentarbeidet får en del kritikk, men man har i de siste årene sett en tendens til at flere satser på egne unggutter som blant annet følge av begrensede økonomiske ressurser til å hente ferdigutviklede utlendinger. Det kan ha kommet gjennom absolutt nødvendig prioritering, men kan også ha som årsak i at flere klubber ser nødvendigheten og kanskje en økonomisk ekstra gevinst i å la lokale talenter få utvikle seg.

– Det er noen lag som skiller seg ut mer enn andre. Det er vanskelig å nevne de beste da det beror på mange faktorer, men de jeg umiddelbart kommer på er Berg og Konradsen i Bodø/Glimt, Rossbach i Odd, Ødegaard i Strømsgodset og Svendsen i Molde. De har alle det lille ekstra i seg som gjør at vi vil høre mye fra dem i tiden fremover. Dette er alle spillere jeg blir å skrive mer om på nettsiden fremover.

Siden intervjuet har spesielt Martin Ødegaard og Sander Svendsen vist seg frem på seniornivå. Det foregår imidlertid også mye bra talentarbeid i nabolandene skal vi tro Johansen.

– Sverige sitt U-17 landslag er nok den mest spennende utgaven vi har sett i Skandinavia på en stund. Laget tok tilslutt en velfortjent bronsemedalje i VM i 2013 og på det laget er det flere spillere som vil hevde seg i Allsvenskan allerede i år. Linus Walhqvist, Carlos Strandberg, Erdal Rakip og Gustav Engvall er spillere som vi vil høre mer om i år. Det er vanskelig å sette nasjonene opp mot hverandre, men at Danmark i en årrekke har vært ekstremt dyktige på talentutvikling hersker det ingen tvil om. De har produsert spillere til de største klubbene i Europa de siste årene og vil nok fortsette med det i tiden fremover. I Norge har vi også produsert en del til utlandet så det er tydelig at det jobbes mye riktig også her når det kommer til talentutvikling.

Dårlig spillerlogistikk i Skandinavia

I dag er det få norske klubber som er villige til å bruke penger på investering i speidere. Det er i en moderne fotballklubb veldig mange oppgaver, men det er til syvende og sist på banen ting blir avgjort. Om en klubb investerer i fem spillere, hvor kun en av dem blir en suksess og som etter hvert resultater i nedrykk, kan det få alvorlige konsekvenser for hele klubben. Å ha dyktige folk som kan kvalitetssikre kjøpene burde for alle klubber vært høyt oppe på prioriteringslisten.

Likevel er det kun et fåtall av norske klubber som har fulltidsansatte speidere. Rosenborg er den ene i form av Stig Torbjørnsen. Molde hadde tidligere John Vik, men han ble med Ole Gunnar Solskjær til England. Det finnes noen speidere som jobber freelance, som Afrika-fokuserte Jon Thorstensen som blant annet har levert tips til Molde, samt Vålerenga under Martin Andresen. Noen har deltidsansatte speidere som eksempelvis Harald Aabrekk i Aalesund. De fleste leter imidlertid på eget initiativ, bruker agenter og/eller diverse kontakter rundt om i verden. Media virker lite interessert i å sette fokus på spillerlogistikk i de ulike klubbene. De kritiske stemmene er sjeldne.

– Det brukes definitivt for lite penger på scouting generelt sett i Skandinavia. Det er kun et fåtall av klubbene her som har egne fulltidsspeidere. Sammenlignet med klubber i for eksempel Belgia og Nederland så er tallene skremmende. Dette er nasjoner jeg skulle likt at vi i større grad kunne sammenlignet oss med. I disse landene legges det av store summer for slike formål. Jeg tror nok at vi i fremtiden vil se en økt satsing her hjemme på dette området fordi en fortsetting som nå er uholdbart vil jeg våge å påstå. En slik kvalitetssikring vil etter min mening ha en positiv innvirkning på nivået her i Skandinavia.

– Det er jo stort slikt at de fleste klubber i Skandinavia bruker agenter gjennom agenttips, og personlig syntes jeg dette er synd. Får man spillertips fra en agent så kan du være rimelig sikker på at samme spiller er promotert til dine konkurrenter. Scouter man spillere selv så har man derfor et fortrinn til å oppdage spillere som “bare” du vet om. I Sverige og Danmark er det temmelig likt er min oppfatning. For de fleste klubber er det sportssjefen som også har speiding som sin oppgave. IFK Göteborg ansatte en fulltidsspeider for første gang i historien for tre år siden. Klubber i Sverige og Danmark ønsker å ansette scouter, men vi er i en tid hvor alle skal kutte i budsjettene sine og da er det enkelt å utelate scouting fra utgiftsposten.
– I og med at fokus på scouting virker å være høyt oppe på agendaen til fotballedere i Skandinavia, så tror jeg bildet vil endres etter hvert. Vi vil nok se flere klubber som blir å ta grep om dette. Per dags dato må jeg innrømme at det er flaut å fortelle klubber om ståa i Skandinavia når det kommer til nedprioriteringen av speiding. Nivået i ligaene henger delvis sammen med at klubbene nedprioriterer en slik satsing. Derfor er det naturlig at flere klubber vil ansette heltidsspeidere før eller senere, sier Johansen.

En annen tendens er at en del klubber bruker tid på prøvespilling av spillere. Johansens synes imidlertid ikke dette er en god strategi når man skal rekruttere nye spillere.

– Jeg synes prøvespill er unødvendig og ikke noe man skal praktisere på høyeste nivå. Når du gjør tilstrekkelig med research så skal ikke dette være nødvendig. Prøvespill bærer I stor grad preg av nervøsitet og høye skuldre slik at man sjelden får dannet seg et fullstendig bilde av spilleren.

Ville hjelpe Tromsø IL

Det var ikke lett for Johansen å skaffe seg den posisjonen han har i dag, og arbeidet er fremdeles ikke fullført. Som ung mann var han interessert i finne ut av hvordan speidere jobbet, og han har også kontakt norske speidere.

– Når jeg startet opp for meg selv så fikk jeg gode tips fra Tor-Kristian Karlsen som var nyttige. Stig Torbjørnsen har jeg truffet på kamp og da slår vi av en prat. Det er jo interessant å dele sine meninger om spillere vi scouter for svært ofte bedømmer vi ulikt. Når Rosenborg før sesongen I fjor da de lettet etter ny spiss var mine alternativer Mostafa El Kabir og Magnus Eriksson. De endte som kjent opp med Nicki Bille Nielsen som presterte rimelig bra i fjor. Speidere bedømmer som sagt ulikt noe som jeg syntes er utelukkende positivt.

Som Tromsø-gutt og tidligere sesongkortinnehaver på Alfheim ønsket han tidlig i karrieren som speider å hjelpe lokalklubben. Tromsø IL var imidlertid ikke like interessert i å høre på rådene, og endte opp med å vrake blant annet spillere som Kim Ojo, Stefan Strandberg og den svenske midtstopperen Erik Johansson som i januar fikk sin første A-landskamp.

– Født og oppvokst i Tromsø så har man i alle år hatt et fokus på å hjelpe lokalklubben. For noen år siden så hjalp jeg Tromsø IL med anbefaling på ny spiss og midtstopper. Jeg har alltid hatt god dialog med daværende sportsdirektør Morten Kræmer, men i disse to tilfellene gikk han for spillere med en bedre CV og dermed utelukket mine tips da de var mer ukjente spillere. Spissen var Kim Ojo som var i Nybergsund og midtstopperen var Stefan Strandberg som da spilte for Mandalskameratene. For meg illustrerer dette problemet når man ikke har fotballspeidere ansatt i klubbene.

– Ser vi i nyere tid så har jeg et annet eksempel med samme klubb som i 2012 hadde fått en ny sportslig ledelse. Med min hjelp var jeg overbevist om at klubben kunne ta nye steg som klubb og da Tromsø IL søkte ny midtstopper var min anbefaling Erik Johansson. Midtstopperen ble vurdert av den sportslige ledelsen som ikke god nok noe jeg var svært uenig i. Tromsø IL takket nei til Johansson som istedenfor signerte for Malmö FF hvor han samme år ble en solid bidragsyter til at klubben tok seriegullet. Nå er det ikke meningen å henge ut Tromsø IL som verst i klassen da jeg har mange lignende eksempler fra flere klubber i Norge. Men jeg er av den oppfatningen at vi må lære av slike feil slik at dette ikke blir et gjentagende mønster I årene som kommer.

Når Johansen er fra Tromsø, var det også naturlig å spørre han hvordan han tror det vil gå med fotballaget denne sesongen. Tromsø har når vi skriver 4. mai 2014 så langt ikke tapt en eneste kamp og leder 1. divisjon med 14 poeng, slik at spådommene Johansen gjorde tidlig i april ser ut til å bli til en sannhet.

– Tromsø IL har vært preget av my uro de siste årene. Nå virker det som om at fokuset stort sett er på den sportslige biten igjen. De er jo storfavoritt til å vinne divisjonen og noe annet vil være overraskende. Stallen er noe tynn så de er avhengig av å ikke få for mange skader denne sesongen.  Når mannskapet er skadefritt så har klubben det suverent beste laget

Hvordan bli speider?

Det er ikke bare-bare å være speider. Du må ofre mye. Stig Torbjørnsen sa i et intervju med Dagbladet at han har opplevd borgerkrig på nært hold. «Det sier seg selv at det ikke passer for alle», sa RBK-speideren. Mye av avhengig av hvilke typer oppgaver du har ansvar for. Det sier seg selv at det logistikkmessig er lettere å speidere i Skandinavia enn i Afrika. Det viktigste er imidlertid hvilket talent du har og hvordan dine observatørferdigheter er. Det er kanskje en fordel å ha spilt fotball selv, men det er ingen nødvendighet. Tor-Kristian Karlsen er et eksempel på det.

– I utgangspunktet kan alle sammen bli fotballspeider, noe som jo er gledelig for mange. Man kan på den på måten sammenligne det å være speider med en fotballspiller. Men skal du speide på et høyt nivå så kreves det et ekstraordinært talent for å kunne ta korrekt avgjørelse når du bedømmer en spiller. Da tenker jeg på et spesielt øye for å se/bedømme talent og personlighet, sier Johansen.

– Det sier seg selv at interessen for fotball er viktig. Da tenker jeg ikke bare at du skal kunne like å se kamper på et høyt nivå, men også kunne se kamper på et lavere nivå. Hvem av spillerne kan for eksempel ta steget opp på øverste nivå og hvem hører hjemme på et lavere nivå. Ofte blir din jobb som fotballspeider å takke nei til spillere som ikke holder ønskelig nivå. Det er et helhetlig bilde. Samtidig som du skal se etter det lille ekstra i en spiller så må du ha oversikt og kunnskap over de ulike nivåer. Kanskje ser du potensialet i en spiller, men du ser opplagte svakheter i hans spill, da kan du som speider gå inn å gi dine innspill til han. Det å ha evnen til å formidle det du ser, både muntlig og skriftlig, er viktige verktøy som man må kunne beherske i denne jobben, fortsetter han.

Familie og venner er viktig for de fleste, men Johansen synes han er god til å prioritere riktig når det kommer til dette aspektet.

– Det blir jo mye fotball man skal holde seg oppdatert på, men jeg er flink til å dele opp skjemaet slik at jeg har fri når det behøves. Gjør man nødvendig research og planlegger kamper I forkant så får man det meste til å fungere.

Fremtidsplaner

Johansen har gjennom sin karriere mest konsentrert seg om det skandinaviske markedet. Johansen er imidlertid åpen for å utvide sitt nedslagsfelt.

– Målsettingen har hele tiden vært at jeg skal være best på fotballspeiding i Skandinavia. Da gjelder det å jobbe hardt hvert år slik at klubbene man hjelper får servert informasjon av best mulig standard. Jeg ser mye fotball i utlandet, men da først og fremst for å holde meg oppdatert på nivået i de ulike ligaene. For skal jeg anbefale en spiller til Frankrike så er jeg nødt til å vite hva som kreves for å prestere der. På sikt skulle jeg ønske å scoute etter spillere i andre land, men per dags dato er det Skandinavia som er prioritert.

På spørsmål om hvor han ser for seg om ti år og hva som er hans drømmer som fotballspeider, svarer han dette:

– Jeg må innrømme at jeg er fornøyd hvis jeg blir sett på som en person som har satt fotballspeiding på kartet. Jeg har alltid hatt et utvidet fokus på å hjelpe andre med råd om hvordan man starter/lykkes som fotballspeider. Har de fleste klubbene I Skandinavia om 10 år ansatt fulltidsspeidere så er jeg trygg på at jeg har vært med å bidratt med økt kompetanse på området, avslutter Johansen.

Kommentarer

Om forfatter

Christian Aarstad

Legg igjen en kommentar