Italia imponerte tidvis mot Spania og ble overkjørt av Tyskland. Nå skal Antonio Conte sette seg ned og plukke ut de 23 som drar til Frankrike i sommer. Det blir ingen enkel oppgave.

Det er vanskelig å spå eksakt hvilke spillere Antonio Conte kommer til å foretrekke når EM sparkes i gang, 10. juni 2016 i Paris (hvor forøvrig vertsnasjonen tar imot Romania). Grunnen til dette er at både formkurver og skader er to uforutsigbare parametere som må tas med i beregningen, i tillegg til Contes egne preferanser. Vi vil av den grunn kun fokusere hovedsakelig på hvilke spillere vi ville inkludert i vår EM-tropp hvis vi var i Lecce-mannen sine sko. Ikke nok med det: vi skal faktisk være så frekk at vi vil komme med det vi tror vil være Contes prefererte start-XI for EM i Frankrike, gitt at spillere unngår skader og dupp i formkurven.

Ut fra kvalifiseringen til årets EM-sluttspill å bedømme, virker Conte å ha falt for en variant av 4-4-2. De siste treningskampene i mars ser den tidligere Juventus-treneren ut til å sverge til en 3-4-3-formasjon. Vi ser for oss at Conte vil sørge for at hans mannskap skal mestre både en variant av 3-5-2 og 4-4-2 når EM starter. Dette vil gjøre at de elleve utvalgte vil kunne tilpasse seg kampbildet umiddelbart hvis Conte ønsker formasjonsskifte. Vår tropp er av den realistiske sorten, så selv om vi kunne tenke oss å vinke en ordentlig farvel til Andrea Pirlo, blir det lite sannsynlig.

Vår tropp

10 dager før avspark på Stade de France i Paris må Italia og Conte sende inn sin endelige tropp. Den skal totalt inneholde 23 spillere hvor 3 av disse må være portieri (målvakter):

PortieriGianluigi Buffon, Mattia Perin, Salvatore Sirigu.

DifensoriMatteo Darmian, Andrea Barzagli, Leonardo Bonucci, Giorgio Chiellini, Alessandro Florenzi, Mattia De Sciglio.

Centrocampisti: Marco Verratti, Thiago Motta, Claudio Marchisio, Daniele De Rossi, Riccardo Saponara, Antonio Candreva, Giacomo Bonaventura, Federico Bernardeschi, Jorginho.

AttaccantiGraziano Pellè, Simone Zaza, Eder, Stephan El Shaarawy, Lorenzo Insigne.

Begrunnelse

Vi synes både Buffon og Perin sier seg selv, men kan si noen få ord om dem uansett: Buffon er selvskreven mellom stengene så lenge han leverer på dette nivået, mens Perin har gjort sine saker meget bra i Genoa. Vi stusser likevel litt på hvorfor Sirigu er med, da han ble fratatt plassen som førstevalg i PSGs mål etter at Kevin Pratt ankom sommeren 2015 fra Eintracht Frankfurt. Vi synes heller at vidunderet Donnarumma skal få sjansen til å være med for å opparbeide seg erfaring, da han nok er keeperen som på sikt skal ta over for Buffon. I tillegg har jo 17-åringen spilt fast den siste tiden for Milan, det må da stå for noe.

Fortjener Salvatore Sirigu en plass i troppen? (Foto Andrea Staccioli / Insidefoto(

Fortjener Salvatore Sirigu en plass i troppen? (Foto Andrea Staccioli / Insidefoto)

Angående hvilke forsvarere som skal med så er nok Juventus´ tre bautaer, i form av Andrea Barzagli, Leonardo Bonucci og Giorgio Chiellini, rimelig udiskutable. Som rene backer foretrekker vi Matteo Darmian og Mattia De Sciglio. Darmian har også tidvis bekledd rollen som midtstopper i en treer på bak på en helt grei måte hvis det skulle være nødvendig.

Over på kategorien midtbanespillere, finner vi blant annet Alessandro Florenzi. Prinsen fra Den Evige Stad er vel så nærme definisjonen av en potet som man kommer. Han kan uten større problemer gå inn på dette Italia-laget og bekle både rollen som back, vingback, indreløper i en treer/femmer på midten, sentral midtbane i en firer på midten, og hvis vi er frekke nok; offensiv kantrolle. Florenzi er vel, ikke veldig overraskende, allerede en favoritt hos Antonio Conte.

Marco Verratti og Claudio Marchisio er vel de som det i realiteten er mest sannsynlig at Conte tar med til Frankrike i sommer hva angår de resterende midtbanespillerne. For å begrunne valget med å ta Thiago Motta med: det oser rutine av mannen som til daglig spiller med Verratti i Paris. Både Mottas rutine, relasjon til Verratti og hans enkle, men også geniale måte å spille på, vil være svært verdifullt for Gli Azzurri.

Alessandro Florenzi er en favoritt hos Conte.

Alessandro Florenzi er en favoritt hos Conte. (Foto Antonietta Baldassarre / Insidefoto)

Så har vi da Daniele De Rossi. Roma-legenden som i fjor høst rundet 100 kamper for sitt kjære Italia. Grunnen til at han ikke er selvskreven, er at han har vært plaget med skader deler av sesongen og er i skrivende stund ikke fast inventar i Spallettis Roma-lag. Vi alle vet hva denne gladiatoren er kapabel til og det ville vært veldig overraskende om Conte ikke plukket han med seg. Våre tanker er at han (selvfølgelig) kan bekle en sentral midtbanerolle, men han kan også gå ned i midten i en treer/femmer bak.

Bonaventura spiller til venstre i en firer på midten i AC Milan. Han vil av den grunn både kunne tre inn i samme rolle på landslaget hvis Conte skulle ønske det, samtidig som han uten nevneverdige problemer kan spille til venstre i en treer på topp. Hos oss er nevnte Bonaventura en personlig favoritt, og vi tror han besitter kvaliteter som Italia kan dra bra nytte av i årets EM.

Riccardo Saponara. Han er den spilleren i Serie A som fascinerer oss mest. Teknikken, blikket for spillet og drivet med ballen i beina er til å bli mo i beina av. Det at han ikke har debutert for Italias A-landslag enda er en gåte, selv om forklaringen er nokså logisk: formasjon. Conte er ikke veldig tilhenger av å bruke hengende spisser/offensive midtbaner som jo er Saponaras posisjon. Empoli-spilleren blir litt malplassert, hvis han brukes sentralt i en treer eller firer på midten og på topp i en duo. Det som uansett er sikkert, er at hvis Saponaras ferdigheter brukes på en fornuftig måte vil det gagne Italia.

Federico Bernardeschi, 94-modellen fra Toscana, som på daglig basis spiller hjemmekamper på stadio Artemio Franchi, blir av mange spådd en lysende karriere, og det er det lite å utsette på. Bernardeschi kan blir brukt i flere posisjoner. Både som høyrekant i en trio på topp, i 10er-rollen, til høyre i en firer på midten samt, hvis vi er snille, høyre vingback. Venstrefoten hans er finslepen og det at han rager over 1.80 meter på strømpelesten er heller ikke noe minus.

Siste kategori ut er Italias kjære målscorere (les: angripere som prøver å score). Vi tråkker vel et minimalt antall calcio-elskende folk på tærne ved å si at et ubestridt førstevalg på topp er mangelvare i kjølvannet av Del Piero, Totti og Inzaghis prime-time. Graziano Pellè, Simone Zaza og Eder klinger ikke like godt i italienske ører som de som ble nevnt i forrige setning, men vi er nødt til å ta til takke med det vi får. Antonio Conte har sett ut til å like Pellè best, og det er nærliggende å tro at nettopp han blir å finne i startoppstillingen til Italia når vi skriver EM 2016. Eder er «poor mans» Carlos Tevez, det er hvertfall det nærmeste man kommer argentineren i Contes Italia.

Graziano Pelle scorer i Premier League, men har ikke skremt noen med sitt målsnitt for landslaget (©2016 James Marsh / BPI all rights reserved)

Graziano Pellé scorer i Premier League, men har ikke skremt noen med sitt målsnitt for landslaget (©2016 James Marsh / BPI all rights reserved)

VI har ført opp Stephan El Shaarawy og Lorenzo Insigne under «attaccanti», men de er jo, som alle vet, ikke rene spydspisser. Disse lettbeinte teknikerne fungerer nok best som kanter i en trio på topp. El Shaarawy har fått en ny vår i Roma etter ett noe glissent opphold i verdens nest minste land, fyrstedømmet Monaco. Mannen som går under kallenavnet Il Pharaone har assistert og scoret over en lav sko siden hans ankomst i Italias hovedstad. Det vil følgelig bli vanskelig å komme utenom ham. Hva angår Insigne så mener vi han er selvskreven for Conte å ha med til EM. Hvis han settes opp «en-mot-en» ute på kant er han uhyggelig vanskelig å forsvare seg mot. Det er rykk, skudd, ballfølelse og fotballforståelse i skjønn harmoni. Krysser dog alt vi har for at napolitaneren holder seg skadefri.

 

Potensiell startellever

Med så mange vinger i troppen, blir det nesten rart å se annet enn en treer på topp, spesielt med tanke på hva Conte har eksperemintert med tidligere. Vi tror derfor at dette er den «beste» startelleveren:

Buffon

Florenzi, Chiellini, Bonucci, Darmian;

Thiago Motta, Verratti, Marchisio

Candreva, Pellé, Insigne

Om Andrea Barzagli er skadefri og i form, så er det ikke utenkelig at Conte velger ham foran en eventuell Chiellini.

Thiago Motta kan fort bli avslørt på temp dersom han spiller indreløper, så ikke umulig at Florenzi tar hans plass, der Mattia De Sciglio og Matteo Darmian tar hver sin back.

På topp er Insigne selvskreven. Mangel på gode (les: bedre) alternativer, får Pellé spydspissen, og dødballfoten til Candreva er å foretrekke på høyre ving.

3-4-3 og 3-5-2 er, som skrevet, gode alternativer, selv om vi mener at troppen til Conte passer utmerket til 4-3-3. Men igjen, vi snakker om Italia: you never know.

 


 

Vi føler at årets EM kommer til å bli ganske jevnt. Det er ingen lag som har skilt seg ut som veldig store favoritter. Det fins likevel favoritter, først og fremst vertsnasjonen, Spania og Tyskland som vi mener burde ha lavest odds til å stikke av med EM-trofeet. Dernest synes vi både Italia, England og Belgia har legitime sjanser for å kunne gjøre det meget bra i EM, selv om Italia og Belgia er i samme pulje.

Uansett så blir dette fest. Vi skal sitte klar i sofaen med pasta fullstendig tildekket av parmesan akkompagnert med litt rødt i glasset. Få det på.
Skrevet av Trygve Røed og Roman Reindal

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar