Leicesters poengtap mot West Ham har ført til ny spenning i toppen av Premier League. Sannsynligheten er stor for at det ender i skuffelse for Tottenham-fansen, som likevel bør kunne sole seg i glansen av en andreplass.

Det er selvsagt litt surt at det ene året alle de antatt beste lagene feiler, så er det Leicester og ikke Tottenham som klarer å utnytte det til fulle. Og blir det Leicester som tar pokalen er det ingen som kommer til å ofre Tottenham så mye som en tanke. For det som har vært en sesong over absolutt all forventning for Spurs, blekner i forhold til det Leicester har prestert.

Slik kommer mediebildet til å være, og slik har det også vært de siste månedene. Det er forståelig nok, og strengt tatt en bagatell sammenliknet med den faktiske tittelkampen. Dersom Tottenham klarer å redusere luken opp til Leicester til fem poeng når de møter Stoke mandag kveld, vil det plutselig bli litt spenning mot slutten av sesongen, men om man glemmer troféer for et lite øyeblikk, er det veldig mye å glede seg over for Spurs-fansen selv om det ikke skulle gå veien.

Mot poengrekord
Da Maurico Pochettino ble ansatt for snart to år siden var det neppe noen som hadde forestilt seg at utviklingen under hans ledelse skulle gå så fort. Mange var faktisk ganske skeptiske, og det ble uttrykt mye misnøye med Tottenhams spill den første sesongen. Over sommeren skjedde det imidlertid noe, og selv om det gikk litt trått i starten har 2015/16-utgaven av Spurs nesten ikke vært til å kjenne igjen.

Hvilke målsetninger Daniel Levy og Pochettino satte seg da de møttes i mai 2014 vites ikke. Kanskje har utviklingen vært helt i tråd med deres forventninger – Pochettino fikk jo tross alt en femårskontrakt – eller kanskje de innerst inne er like perplekse som oss andre.

Daniel Levy har for en gangs skyld truffet blink med en manageransettelse. Foto: Michael Zemanek, BPI/Digitalsport

Daniel Levy har for en gangs skyld truffet blink med en manageransettelse. Foto: Michael Zemanek, BPI/Digitalsport

Med seier mot Stoke, vil Tottenhams poengsnitt så langt denne sesongen være nøyaktig to poeng per kamp, og dersom det snittet opprettholdes, vil Spurs ende på 76 poeng. Det er neppe nok til å ta ligatittelen, men det vil være Tottenhams høyeste poengsum i Premier League-historien, og en tolv poengs forbedring fra fjoråret. Man kan si hva man vil om at favorittene har sviktet – tolv poeng er en meget solid forbedring, og dersom kurven fortsetter å peke oppover vil Tottenham være helt der oppe også neste sesong.

Stengt bakover
Allerede har Spurs scoret to mål mer enn i fjorårssesongen, men det er bakover den virkelige transformasjonen har skjedd. Dels på grunn av Toby Alderweirelds majestetiske inntog i Tottenhams backfirer, og dels på grunn av den genistreken det var å flytte Eric Dier opp som sittende midtbanespiller har Spurs redusert antall innslupne mål fra 53 på 38 kamper til 25 på 33 kamper.

Toby Alderweireld har vært en åpenbaring i Tottenham-forsvaret. Foto: Andrea Stacchioli, Insidefoto/Digitalsport

Toby Alderweireld har vært en åpenbaring i Tottenham-forsvaret. Foto: Andrea Stacchioli, Insidefoto/Digitalsport

For ikke å snakke om enkeltspillerne som har utviklet seg under Pochettino, der Mousa Dembélé har tatt steget fra benkesliter til uunnværlig i førsteelleveren, og Erik Lamela smått om senn har begynt å vise seg prislappen verdig, mens spillere som Harry Kane og Dele Alli strengt tatt ikke trenger noen videre beskrivelse.

Jeg kunne holdt på i det kjedsommelige, og for alt jeg vet er kanskje det punktet allerede nådd, men det er lett å la seg rive med av prosjekt Pochettino. Bare det å være med i tittelkampen midt i april er en enorm prestasjon, og en fantastisk opplevelse for fansen.

Om fire uker er alt avgjort, og det kan fort ende i tårer for Spurs-fansen om spenningen varer helt til siste slutt. Men det burde ikke være nødvendig å grave seg ned av den grunn, for så lenge Maurico Pochettino blir på sin post kan det være store ting i gjære på White Hart Lane.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Gjermund Holøyen

Jeg er en 25 år gammel sivilingeniør fra Alvdal, for tiden bosatt i Oslo. Jeg ble bitt av basillen under VM i 1998, og har siden den gang i varierende grad fulgt med på de store europeiske ligaene. Til slutt var det England og Premier League som stakk av med den store interessen, mye takket være en voksende forhold til Tottenham Hotspur. Jeg er også FM-entusiast, og kan blant annet skryte av å ha vunnet Premier League med Grimsby.

Legg igjen en kommentar