Med disiplin og entusiasme skal førstereisguttene fra Balkan sette Albania på fotballkartet i Frankrike.

Meritter i EM:

Ingen

I gruppe med: Frankrike, Sveits, Romania

Spillertropp:

Keeper:

Etrit Berisha (27, Lazio), Orges Shehi (38, Skënderbeu Korçë), Alban Hoxha (28, Partizani Tirana)

Forsvar: 

Lorik Cana (32, Nantes), Ansi Agolli (33, Qarabağ), Andi Lila(30, PAS Giannina), Mërgim Mavraj(29, FC Köln), Elseid Hysaj (22, Napoli), Arlind Ajeti (22, Frosinone), Naser Aliji (22, Basel), Frederic Veseli (23, Lugano)

Midtbane:

Odise Roshi (25, Rijeka), Migjen Basha (29, Como), Amir Abrashi (26, Freiburg), Ermir Lenjani (26, Nantes), Burim Kukeli (32, FC Zürich), Ergys Kaçe (22, PAOK), Ledian Memushaj (29, Pescara), Shkëlzen Gashi  (27, Colorado Rapids), Taulant Xhaka (25, Basel),

Angrep:

Armando Sadiku (25, Vaduz), Sokol Cikalleshi (25, İstanbul Başakşehir), Bekim Balaj (25, Rijeka)

Trener:

Gianni De Biasi (59)

Fotball Albania v Qatar Foto: Gepa/Digitalsport NORWAY ONLY HARTBERG,AUSTRIA,29.MAY.16 - SOCCER - UEFA European Championship 2016 in France, preview, international match, Albania vs Qatar, friendly match. Image shows head coach Gianni De Biasi (ALB).

ITALIENSK SJEF: Gianni De Biasi har tilført det albanske landslaget disiplin og tro på egen filosofi. (Foto: Gepa/Digitalsport)

Veien til EM: Varsellampene blinket for alvor når Serbia og Albania ble parret i samme EM-kvalifiseringsgruppe tilbake i februar 2014. De som kan sin Balkan-historie vet at forholdet de to landene i mellom alltid har vært anstrengt, men selv ikke de mest innsatte i regional fotballkultur kunne forutse hva som siden skulle skje når dagen rant for Serbia versus Albania i Beograd.

Albania hadde fått en flying start på sin kvalifisering gjennom først å beseire Portugal på bortebane og siden klare 1-1 på eget gress hjemme mot Danmark før man skrev 14. oktober 2014 og oppgjøret i Beograd. Alle forhåndsregler var tatt. Bortesupportere var bannlyst, sikkerhetsoppbudet var enormt og alle tenkelige scenarier var skissert og gjennomgått. Bortsett fra ett. Like før pause, på stillingen 0-0, var det nemlig duket for angrep fra oven. I form av en drone. Og et albansk flagg.

Ut av Beograd-natta dalte den albanske ørnen ned mot matta på Partizan stadion – ned blant 25 000 opprørte serbere på tribunene. Når siden en av hjemmelagets spillere fikk tak i flagget og begynte å rive det i stykker var det bensinen på bålet man helt siden trekningen var et faktum hadde fryktet skulle ta fyr. Spillerne barket sammen og snart var også de mest varmblodige på tribunen involvert i håndgemeng med albanske spillere.

Lorik Cana og co. klarte etter hvert å komme seg i sikkerhet i garderoben, men nektet siden å komme ut igjen for å fullføre kampen. Farsen alle hadde fryktet var et faktum og det endelige utfallet av kampen ble i stedet overlatt til idrettens rettsinstanser. Det skulle bli avgjørelser som viste seg helt avgjørende for Albanias EM-skjebne. Først ble man riktignok dømt til taper av kampen, men albanerne anket. Ergo ny runde i rettsapparatet. Denne gang i CAS – idrettens egen voldgiftsrett – hvor Albania ble tilkjent seieren og med det også tre poeng som for alvor skulle gi Shqipëria los på en plass i EM-sluttspillet.

Seier hjemme mot Armenia og et nytt uavgjortresultat mot Danmark – denne gang i Köbenhavn –posisjonerte trener De Biasi og hans disipler såpass gunstig før oppløsningen av kvalifiseringsgruppe I at selv ikke tap hjemme mot Portugal og Serbia kunne hindre Albania i å kontrollere egen skjebne før siste og avgjørende kamp. Mot Armenia. I Jerevan.

Nå lystavla ved full tid siden viste ‘Armenia 0 – Albania 3’ var det bare for den sulteforede fotballnasjonen å feire sin første mesterskapsdeltakelse av betydning. Riktignok hadde man tilbake i 1984, mens Albania fortsatt ble styrt med knallhard stalinisthånd av Enver Hoxha, kvalifisert seg til europamesterskapet for U21-landslag, men det var etter hvert blitt en etablert oppfatning at Albania verken hadde infrastruktur eller spillermateriale godt nok til å utfordre fotballens aller beste selskap. Kvalifiseringen til Europamesterskapet 2016 skulle snu opp ned på det. Om enn med verdifull drahjelp av rettsinstansenes skjønnsutøvelse.

Plusser: Albanias fremste egenskap er lojaliteten og dedikasjonen til trener Di Biasis filosofi. Lag fra Balkan er sjelden kjent for sin disiplinerte opptreden, men italieneren på sidelinjen har lyktes å få innprentet en blind tro i spillergruppa på at det er summen av hver enkelt spillers individuelle bidrag som gir resultater. Legg så til en mesterskapsdebutants enorme entusiasme i møte med et sluttspill samt et mannskap som spiller for spiller er av en helt annen kvalitet enn det albanske landslagssjefer har disponert tidligere og man har den albanske suksessresepten til sommerens mesterskap brutt ned til de tre viktigste ingrediensene.

Gjennom å lokke til seg en solid håndfull spillere med albansk opphav som opprinnelig er produkter av mellom-europeisk fotballkultur, i særdeleshet den sveitsiske, har Di Biasi i løpet av sin fire år lange landslagssjefsperiode gradvis bygget et mannskap som scorer bra både sett til kvalitet og kvantitet. Forskjellen på før og nå i albansk landslagsfotball kan kanskje best illustreres ved Porsgrunnsgutten Herolind Shala, nå i Slovan Liberec, som bare for få år siden ville vært en av de virkelig store profilene i et albansk landslag, men som i 2016 knapt kan ventes å få spilletid i sommerens EM.

Fotball , Tippeligaen , Eliteserien 21. Oktober 2014 , Vålerenga - Odd Grendland Herolind Shala - Odd Foto: Sjur Stølen

TELEMARKING: Herolind Shala er født i Porsgrunn og spilte tidligere for Odd, ble utelatt etter at troppen ble kuttet fra 27 til 23 spillere. (Foto: Sjur Stølen/Digitalsport)

Resultatene i treningskampene gir også grunn til optimisme og som mesterskapsdebutant fra et av fotball-Europas tradisjonelle U-land ankommer man Frankrike med svært lite å tape. Åpningskampen mot Sveits blir ikke bare svært utslagsgivende for Albanias videre EM-skjebne, den kommer også med flere interessante poeng, deriblant det faktum at en lang rekke sveitsiskfødte albanere blir å finne i hvert av lagene. Ikke minst har duellen mellom brødrene Taulant (Albania) og Granit Xhaka (Sveits) allerede rukket å bli en av mesterskapets mest omtalte.

Minuser: Albania levnes få muligheter til å ta seg videre fra gruppespillet og de betimelige innvendingene mot lagets muligheter kan oppsummeres i form av mangel på mesterskapserfaring, mangel på spillere fra absolutt øverste europeiske hylle og ikke minst; lagets offensive begrensninger. Mangelen på erfaring fra turneringsspill er alle debutanters akilleshæl og i spillermaterialet er det få som kan dra med seg mesterskaps- og vinnerkultur fra klubbfotballen inn i landslaget. Her har helt klart trener Di Biasi en jobb å gjøre mtp å få albanerne til å håndtere det komprimerte turneringsformatet som venter i Frankrike. Det er ikke gitt at han lykkes.

Selv om Albania anno 2016 disponerer et historisk sterkt mannskap sammenlignet med tidligere årganger mangler man like fullt det ekstra krydderet. De fleste lag som deltar i sommerens EM-sluttspill har gjerne en eller flere spillere av aller ypperste europeiske klasse, dog ikke Albania. Hos førstereisguttene fra Balkan er det jevnheten i spillermaterialet som er dets fremste karakteristika. Her er ingen Zlatan som på egenhånd kan redde Sverige. Ei heller noen Bale som i et øyeblikks genialitet kan sende waliserne videre. Albania må basere seg på at det er kollektivet som skal gi resultater – og Gianni Di Biasi har svært få utpregede matchvinnere å trekke ut av ermet.

Den preliminære EM-troppen inneholdt kun en stor overraskelse; nemlig fraværet av spissveteranen Hamdi Salihi (32). Albanias egen ‘Der Bomber’ fikk ingen plass i Di Biasis sammensetning av offensive alternativer og med det blir landslagets mestscorende spiller i nyere tid hjemmesitter under mesterskapet. Den ensomme oppgaven på topp i albanernes 4-3-2-1 formasjon vil dermed tilfalle enten Cikalleshi (mest trolig), Sadiku eller Balaj. Angripere som riktignok har komplementære ferdigheter, men som alle har det til felles at de ikke er noen utpregede goalgettere. Av erfaring gjør det veien til suksess relativt lang i møte med det europeiske kontinentets aller beste. 

Lorik Cana Genova 18-11-2014 - Football Calcio 2014/2015 Amichevole Friendly Match Italia-Albania / foto Image Sport/Insidefoto

KAPTEIN: Lorik Cana leder Albania i EM. (Foto: Image Sport/Insidefoto)

Profil/nøkkelspiller: Albania er først og fremst et hardtarbeidende kollektiv, men få lag ankommer mesterskapet med et større ikon i sin midte. Lorik Cana ble født i Pristina (Kosovo) i 1983 og ble som 17-åring oppdaget av Paris Saint-Germains talentspeidere. Tidlig sto det klart for det albanske fotballforbundet at man i den Frankrike-baserte unggutten hadde tilgang på noe så sjeldent som en spiller av solid europeisk format og etter landslagsdebuten i 2003 har Cana ikke bare vært landslagets naturlige fyrtårn på banen, men også en nasjonalhelt utenfor takket være sine utilslørte kjærlighetserklæringer til det albanske folket.

Canas klubbkarriere har ført han rundt på en omflakkende tilværelse blant flere av Europas aller beste klubber, og selv om han aldri helt har tatt steget opp som en av europeisk klubbfotballs aller mest skinnende stjerner har Cana og landslaget alltid vært historien om en spiller som hever seg til enorme høyder straks han trekker den albanske landslagsdrakten over hodet. At Lorik Cana leder Albania ut på Stade Bollaert-Deleis i Lens den 11. juni er selvsagt og at han kommer til å spille med hjertet utenpå drakta, slik han har gjort i samtlige av de 92 foregående landslagsopptredene, og være albanernes fremste og viktigste mann i krigen som venter er allerede før et eneste spark er tatt i turneringen skrevet inn i krønikene fra det kommende mesterskapet.

Kamper:

11. juni 15.00: Sveits. Stade Bollaert-Deleis, Lens. NRK1
15. juni 21.00: Frankrike. Stade Vélodrome, Marseille. NRK1
19. juni kl 21.00: Romania. Stade des Lumières, Lyon. TV2 Zebra

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar