Borte er hockeysveiser og råttent forsvarsspill. Østerrike anno 2016 kan fort finne på å bli en liten favoritt for mange.

Meritter i EM:

Gruppespill: 2008

I gruppe med:

Portugal, Island og Ungarn

Spillertropp:

Keeper:

Robert Almer (32, Austria Wien), Heinz Linder (25, Eintracht Frankfurt), Ramadan Özcan (31, Ingolstadt)

Forsvar:

Aleksandar Dragović (25, Dynamo Kiev), Martin Hinteregger (23, Borussia Mönchengladbach), Christian Fuchs (30, Leicester), Markus Suttner (29, Ingolstadt), Sebastian Prödl (28, Watford), Kevin Wimmer (23, Tottenham), Florian Klein (29, Stuttgart)

Midtbane:

György Garics (32, Darmstadt), Stefan Ilsanker (27, Leipzig), David Alaba (23, Bayern München), Zlatko Junuzović (28, Werder Bremen), Martin Harnik (29, Stuttgart), Julian Baumgartlinger (28, Mainz), Alessandro Schöpf (22, Schalke), Marcel Sabitzer (22, Leipzig), Jakob Jantscher (27, Luzern)

Angrep:

Marko Arnautović (27, Stoke), Rubin Okotie (29, 1860 München), Lukas Hinterseer (25, Ingolstadt), Marc Janko (32, Basel)

Trener:

Marcel Koller (55)

Marcel Koller (midten) har gjort en solid jobb etter at han tok over Østerrike for fem år siden. Laget er plutselig en reell favoritt til å avansere i mesterskapet. (Foto: Digitalsport)

Marcel Koller (midten) har gjort en solid jobb etter at han tok over Østerrike for fem år siden. Laget er plutselig en reell favoritt til å avansere i mesterskapet. (Foto: Digitalsport)

Veien til EM:

Foran hvert mesterskap dukker det alltid opp et lag det er littegrann kulere å følge enn de andre, og fotballhipsterne henger seg på. De seneste årene har Belgia hatt denne rollen, men nå kan de røde djevler få sterk konkurranse av vertsnasjonen fra mesterskapet i 2008; Østerrike. Laget har sakte men sikkert krøpet oppover den noe omdiskuterte FIFA-rankingen, og befinner seg i skrivende stund på en meget sterk tiendeplass.

Mye av dette tilskrives en på papiret vanskelig kvalifisering, i en gruppe der det slett ikke var gitt at Marcel Kollers menn skulle ta seg videre. I konkurranse med blant annet Russland og Sverige. Russerne satser som kjent stort på landslaget frem mot VM i 2018, mens svenskene er med sin ledestjerne Zlatan alltid uforutsigbare.

Helt avskrevet var Østerrike ikke, da de har opplevd en oppsving siden nevnte Koller tok over for fem år siden. Nå skulle vi få se om sveitserens arbeid de siste årene hadde gitt resultat.

Første motstander ut i kvalifiseringen var Sverige hjemme på Ernst-Happel-Stadion, der David Alaba sendte hjemmelaget i en tidlig ledelse etter at Sebastian Larsson handset inne i egen 16-meter. Erkan Zengin utlignet for «söta bror», men det var Østerrike som hadde spillet og dominerte hjemme. Dessverre for de rødkledde stod Andreas Isaksson en særdeles solid kamp, og det endte dermed med poengdeling.

I neste runde dro Koller & co til Chisnau for å møte Moldova, og som i første runde var det Alaba som ga Østerrike ledelsen etter straffe. Alexandru Dedov utlignet for hjemmelaget etter nærmere halvtimen spilt, og Moldova presset på og nektet å la bortelaget dominere kampen. Den høyreiste Basel-spissen Janko fikk likevel hull på ballongen med en heading fra corner. Samme mann ble for øvrig utvist mot slutten av kampen, men Østerrike kunne dra hjem til Wien med alle tre poengene i boks.

Montenegro ble ekspedert i neste kamp med 1-0, før Russland kom på besøk til hovedstaden. I en tett kamp var det til slutt innbytter Rubin Okotie som ble den store helten da han ble matchvinner etter ca 73 minutter. «Das Team» var dermed ubeseiret og tronet på toppen av gruppe G.

Lilleputten Lichtenstein ga ikke Kollers menn mye motstand, og ble gruset hele 5-0, før laget satte seg på flyet til Moskva for å møte et Russland som etter hvert begynte å bli desperate. Med tap ville puljeseier være utenfor rekkevidde for russerne, og de kjempet hardt for å slå gruppelederne. Dessverre ville det seg ikke for hjemmelaget, som måtte se Østerrike reise hjem med alle tre poengene etter at Janko skåret kampens eneste mål etter 33 minutter.

I de to neste kampene befestet de røde seg som et lag som kunne være verdt å følge med på, med en 1-0 seier over Moldova på Ernst-Happel og en knallsterk 4-1 seier på Friends Arena mot et tafatt Sverige. Dermed var laget kvalifisert til mesterskapet, med to kamper til gode.

Man gjorde likevel ikke gode miner til slett spill i de påfølgende kampene, og med seier over Montenegro og Lichtenstein endte Østerrike på en soleklar førsteplass med 28 poeng etter ni seiere og én uavgjort, og en målforskjell (22-5) som talte sitt tydelige språk: «Das Team» bør man se opp for i Frankrike i sommer, der de blant annet skal møte sin tidligere «ektefelle» Ungarn i gruppespillet.

Plusser:

Koller har utvilsomt revolusjonert fotballen i det sentraleuropeiske landet, og har vært tydelig på at samtlige landslag fra ungdomsnivå og opp til a-laget skal spille etter det samme systemet. Samtidig har han sørget for at det tidligere svake forsvarsspillet er en saga blott, og man skal kjempe hardt for å få kula mellom Robert Almers stenger.

Laget står vanligvis veldig høyt og beror seg i stor grad på vingbackene Christian Fuchs og Stuttgarts Florian Klein, mens David Alaba og Julian Baumgartlinger gjør grovarbeidet på midten med å støtte opp midtstopperne, samtidig som de kan bidra offensivt. Dette gjør at laget sjeldent kommer ut av balanse og lar seg stresse i forbausende liten grad.

De nevnte backenes offensive kvaliteter gjør at Østerrike ofte kommer på innlegg, og der er veteranen Janko meget god å ha. Med sine nesten to meter vil de fleste ha problemer med å demme opp for ham, noe hans meget sterke 26 mål på 51 landskamper med tydelighet viser. Med seg som støtte i angrepet får han med all sannsynlighet Stokes toppskårer denne sesongen, den meget habile Marko Arnautović og Martin Harnik. Godt hjulpet av midtbanegeneral Zlatko Junuzović.

Østerrike fremstår i det store og det hele som et komplett balansert lag, med en trener som har fått inn en tydelig filosofi og en midtbane som kan ta ut de aller fleste.

Minuser:

Nettopp det at de spiller høyt kan fort slå tilbake på dem, i alle fall mot presumptivt bedre Portugal – med Cristiano Ronaldo i spissen. Når laget angriper med full styrke blir det bakre leddet litt for ofte blottlagt. Selv om Almer er en meget habil «sweeper-keeper», så kan de fort havne i trøbbel om motstanderen tar dem på kontringer. At de beror seg mye på innlegg til Janko kan også straffe seg, spesielt mot høyreiste og sterke islandske vikinger.

Til tross for at det er vanskelig å finne altfor mange minuser i laget, så må man ikke underspille det faktum at Østerrike ikke har et tonn med mesterskapserfaring å skilte med. Årets EM er bare deres andre – da de var arrangør og dermed direktekvalifisert. Sist de kvalifiserte seg til et mesterskap var til VM i 1998. Den gangen ble de slått ut av gruppespillet. Nå har både fans og presse store forventninger til «Das Team», så spørs det hvordan de takler å ha hele verdens øyne mot seg.

David Alaba blir en mann både islendinger, ungarere og portugisere skal slite med å temme. Han har mange forventninger til seg, 23-åringen, men han er fullt kapabel til å innfri med stil. (Foto: Digitalsport)

David Alaba blir en mann både islendinger, ungarere og portugisere skal slite med å temme. Han har mange forventninger til seg, 23-åringen, men han er fullt kapabel til å innfri med stil. (Foto: Digitalsport)

Profil/nøkkelspiller:

Alle som har passert de 30 med god margin blir fremdeles litt nostalgiske i blikket og får tidvis forvirrende tanker når navnet Toni Polster dukker opp. Mannen med den flotteste hockeysveisen nord for Limahl har for lengst lagt opp, og nå er det nye krefter som regjererer. Flere kan stå frem som potensielle nøkkelspillere, blant annet nybakt engelsk seriemester Fuchs og Werder Bremens midtbanemaskin Junuzović. Vi velger likevel å la prisen gå til spilleren med den noe spesielle blandingen av nigeriansk og filippinsk blod: David Alaba. For er man sentral på ett av verdens desidert beste klubblag, ja da er man kapabel til å lede landslaget sitt i strid mot de aller beste. Koller har gjort 23-åringen til lagets sentrale punkt, og har gitt Bayern München-spilleren mye kreativ frihet. Selv om han i utgangspunktet er anker, så gjør hans uforutsigbare stil sitt til at alle forventningene vi har til ham trolig blir innfridd. Alaba kan bli en fryd å følge med på de neste ukene.

Kamper:

14. juni 18.00: Ungarn. Nouveau Stade de Bordeaux, Bordeaux. NRK2

18. juni 21.00: Portugal. Parc de Princes, Paris. NRK1

22. juni 18.00: Island. Stade de France, Saint-Denis. TV2

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Pål Hægland

Stor fan av obskur fotball fra de rareste steder. Har en ekstra stor forkjærlighet for fotballen i USA, Salomonøyene og stort sett de rareste verdenshjørner. Stolt medlem av Fotballsonen siden 2012.

Legg igjen en kommentar