I en serie artikler vil Fotballsonen daglig fokusere på hva som har skjedd samme dato i tidligere EM-sluttspill.

For 20 år siden møttes motstanderne i årets åpningskamp i første gruppespillskamp i gruppe B. England og Sveits hadde to dager i forveien tatt seg av åpningskampen for hele mesterskapet, men St. James’ Park fikk oppleve en rekke stjerner da Romania og Frankrike kom i gang med sitt mesterskap. Kjente fjes som Dan Petrescu, Gheorge Hagi, Zinedine Zidane, Laurent Blanc, Lillian Thuram og ikke minst, dagens franske landslagssjef og kaptein i 1996, Didier Deschamps, var alle spillere som hadde preget eller kom til å prege fotballen for sine respektive land.

Fotball Foto: Witters/Digitalsport NORWAY ONLY Gheorghe Hagi - Fussballspieler  Romania

ROMANIAS STØRSTE: Gheorge Hagi var en meget god spiller. (Foto: Witters/Digitalsport)

I en kamp som ikke gikk ned i historiebøkene for det fantastiske spillet, trakk Frankrike det lengste strået etter at Romania-keeper, Bogdan Stelea, kolliderte med en lagkamerat, noe som gjorde at Christophe Dugarry kunne sette inn Frankrikes ene mål som var nok til å sikre full pott i åpningskampen, i et mesterskap som ble langt bedre for Les Tricolores enn for motparten, som fiffig nok har kallenavnet Tricolorii.

Også fire år tidligere var Frankrike involvert i en kamp 10. juni. Da som nå, var det åpningskampen i mesterskapet da svenskene arrangerte tilbake i 1992. Sverige, som to år senere skulle kapre tredjeplassen i VM, gjorde en solid kamp på Råsunda, og blågult fikk med seg ett poeng etter at Jan Eriksson og Jean-Pierre Papin hadde scoret hvert sitt mål i et mesterskap Frankrike gjør best i å glemme.

Men den største kampen som har utspilt seg i EM-historien 10. juni, involverer verken Frankrike, Romania eller Sverige, men derimot finalen i 1968 mellom Italia og Jugoslavia. Eller, rettere sagt, den andre finalen mellom landene, i et sluttspill som den gang bestod av kun fire land.

Den første kampen, som ble spilt to dager tidligere på Olympiastadion i Roma, endte 1-1, etter at ikke engang ekstraomganger var nok til å skille lagene. Og da, i motsetning til nå, betydde det at de måtte møtes til dyst på ny noen dager senere. Da viste Italia seg for sterke og vant 2-0 etter mål av Luigi Riva og Pietro Anastasia. Det mest bemerkelsesverdig med EM i 1968 og Italia, er likevel hvordan Italia kom seg til finalen. Mens Catenaccioen vokste frem i Italia, ble det 0-0 i semifinalen mot Sovjet-Unionen. Men i motsetning til i finalen, hvor det ble spilt omkamp, ble det tatt i bruk langt enklere virkemidler her for å avgjøre hvem som skulle gå til finalen.

Løsningen? Ikke småputteturneringsløsningen med at laget som har flest cornere går videre, men derimot den andre: myntkast.

– Jeg gikk sammen med den russiske kapteinen. Vi gikk ned til garderobene sammen med to administratorer fra hvert lag. Dommeren dro frem en gammel mynt og jeg valgte mynt. Det var rett valg og Italia kom til finalen. Jeg løp opp trappene siden stadion fortsatt var full og 70 000 supportere ventet på å høre resultatet. Jubelen min fortalte dem at de kunne juble for italiensk seier, uttalte Italias kaptein, Giacinto Facchetti, om hendelsen i etterkant, ifølge UEFA.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Nordlending som har havnet i Tromsø. Skriver helst om fotballøkonomi.

Legg igjen en kommentar