Denne mandagen var det duket for EMs første virkelige storoppgjør og vi har tatt en nærmere titt på oppgjøret mellom Belgia og Italia.

Belgia er rangert som verdens nest beste fotballnasjon på FIFAs offisielle ranking, og var i en lang periode rangert som det beste landslaget i verden. I så måte må de kunne anses som en av favorittene til å ta hjem pokalen etter sommerens mesterskap, men basert på kampen mot Italia er det en rekke ting å ta tak i for landslagstrener Marc Wilmots. Wilmots har fått en del kritikk for hvordan laget har fremstått under hans ledelse, og kritikken stilner neppe etter mandagens oppgjør. Vi så et belgisk lag som slet voldsomt i det oppbyggende spillet, hvor midtstopperne så ut til å være uten andre alternativer enn sidebackene nesten hver gang de fikk ballen.

B2

B4

To eksempler på manglende alternativer i frispilling (Foto: Screenshots fra rettighetshaver, TV2).

Når de belgiske stopperne hadde ball var det svært sjelden at de fant pasningsalternativer på midtbanen. Den enorme avstanden mellom forsvarsleddet og den sentrale midtbanen var gjennomgående, og den manglende viljen til å frigjøre seg hos både Witsel og Nainggolan var et stort problem. I svært mange tilfeller så man begge løpe med ryggen mot ballfører for å søke rom høyere i banen, hvilket medførte at det ikke fantes pasningsalternativer sentralt i banen. Dette medførte at Laurent Ciman var den spilleren på Belgia med flest involveringer før han ble tatt av banen i det 74. minutt. Italia åpnet konsekvent for at ballen kunne spilles ut til Ciman, og derfra forsøkte Contes menn å låse av det belgiske laget. Dette kunne de til dels gjøre fordi De Bruyne, i liket med Hazard på motsatt kant, trekker inn i banen når han ønsker å motta ball. Dette medførte at Italia kunne ligge i 3-1-4-2 og kontrollere rommet sentralt samtidig som de stengte for spillvendinger hos Belgia. Ciman er ikke Belgias beste ballspiller, og ved en manglende struktur i frispillingen tillot Wilmots italienerne å styre spillet mot den belgiske høyrebacken.

B1

Fellaini og Lukaku opptar samme rom. Mellomromsspiller Fellaini bør frigjøre seg for ballfører Witsel (Foto: Screenshots fra rettighetshaver, TV2)

Et annet problem for Wilmots & co var Fellainis manglende forståelse av rom. Den høyreiste United-spilleren har sine kvaliteter, men også en del klare begrensninger. I frispillingsfasen frigjør han seg svært sjeldent i mellomrommet, hvilket medfører at Italias midtbanefemmer får relativt enkle arbeidsforhold da de til enhver tid kan støte ut. Fellainis romforståelse var også et problem i samspillet med Lukaku, da begge er spillere som normalt sett skal gå i duellene. Resultatet av dette var at det aldri var noen trussel inn bak duellen, og Italias forsvarsspillere kunne tillate en stuss da de til enhver tid kunne falle av og vinne andreball. Det var i det store og hele store relasjonelle problemer hos Belgia. I store deler av kampen manglet de en til å true rommet bak Italias forsvar og de endte i stedet med to spillere som i store deler av kampen opptok samme rom, og omtrent lå på linje.

Italia imponerte offensivt

At Italia skulle være solide defensivt overrasker ingen. Spesielt ikke når den belgiske offensiven fungerte såpass dårlig som den gjorde i dette oppgjøret. Overraskende var det derimot hvor bra det italienske laget så ut offensivt. Antonio Conte er en særdeles dyktig trener, som kan det å bygge lag, men den troppen han har til rådighet i dette mesterskapet er ikke av den samme kvalitet som man er vant til å se fra det italienske landslaget, iallfall fremover på banen. Man kunne kanskje vente seg et italiensk lag som lå dypt og ikke forsøkte å angripe i nevneverdig grad, men den gang ei.

Conte har brukt tiden godt og Italia fremstod med en svært tydelig struktur i den offensive frispillingen. Man kan til dels kritisere det italienske laget for noe av det samme som man så hos Belgia. Det var ikke alltid veldig lett å finne midtbanespillerne når ballen var hos midtstopperne, selv om De Rossi droppet ned for å kunne sirkulere ball. Bakgrunnen for at indreløperne ikke var å finne fra stopperne var dog en helt annen enn hos Belgia.

Stopperne, og da i særdeleshet Barzagli og Bonucci, har kapasitet til å spille gjennom ledd og finne Italias spisser. I denne frispillingen var også Candreva en sentral brikke og det var ingen tvil om at Conte ønsket at han skulle involveres ofte. Når Azzuri fant muligheten til å slå pasningene gjennom ledd var de svært tydelige og distinkte. Der det hos Belgia var mangel på samsvar i bevegelsene var det noe helt annet hos Italia. Italienerne var svært tydelige i sine møtebevegelser, og i motsetning til hva som var tilfellet hos motstanderen var det ikke mangel på bevegelse bak denne møtebevegelsen. Belgia hadde store problemer med å håndtere disse motsatte bevegelsene og italienernes direkte angrepsstil ga en rekke gode muligheter.

 

Eder og Pellé var dyktige til å legge igjen eller spille gjennom på få touch, og her kom Italias indreløpere til sin rett. Ved at de ikke var tilgjengelige for midtstopperne i frispillingen kunne de trekke høyere i banen, og slik komme rettvendt og tett på spissene. Dette ga italienerne mulighet til å angripe med stort tempo, og til å utnytte det manglende tempoet i det belgiske forsvaret. De motsatte bevegelsene ga også mulighet til å spille direkte inn bak forsvaret, og dette gjorde seg gjeldende ved det første målet. Belgias midtstoppere opptas av spissene, og Alderweireld tar stegene ut for å følge Eder. Dermed får Giaccherini mulighet til å løpe inn bak forsvaret uten at noen følger ham, og uten press på ballfører gir man Bonucci mulighet til å søke rett i bakrommet.

B3

Foranledningen til 1-0, hvor Giaccherini løper seg fri bak det belgiske forsvaret (Foto: Screenshots fra rettighetshaver, TV2)

Dette gir også et bilde på svakheten i Belgias defensive struktur. I Belgias siste treningskamp mot Norge så man at de slet med å håndtere baller direkte inn bak forsvaret, og disse problemene har de ikke klart å rette på foreløpig. Å gi en så god pasningsspiller som Bonucci lov til å prikke pasninger inn bak det belgiske forsvaret kan ikke tillates, og dette ga Italia flere gode muligheter. Alt i alt var det en særdeles imponerende opptreden fra Italia, selv om Belgia også kom til en del gode muligheter i andreomgang. For belgierne er det en hel del å ta tak i, men i de to neste kampene venter motstandere som neppe vil spille opp mot Italias nivå. Disse to lagene står fortsatt som favorittene til å gå videre fra Gruppe E, men Gli Azzuri kom klart best ut av dette oppgjøret.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Per A Solberg

25 år, har en mastergrad i idrettsvitenskap og jobber innen fotballen. @PerSolberg på Twitter.

Legg igjen en kommentar