Vi er jo ganske anglofile her i landet, så her er et lite tankeeksperiment man kan tenke over, og som helt sikkert vil skape debatt: Hvilke norske og engelske klubber er mest lik hverandre?

Skrevet av Thomas Søfting

Målet med denne artikkelen (i den grad det kan kalles et mål) er å reflektere over hvilke norske og engelske klubber som har mest til felles med tanke på faktorer som historie, tradisjoner, kultur og meritter – både gamle og nye. Selvfølgelig finnes det ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, og artikkelen må derfor heller ikke tas så veldig alvorlig. Noen analogier er gode, andre analogier er nok ikke fullt så gode – men her er i alle fall en komplett oversikt over de engelske «tvillingsjelene» til samtlige klubber i Tippeligaen, pluss noen til.

Rosenborg = Manchester United

Har totalt sett vært det dominerende laget de siste 25 årene, med både en pokalsamling og økonomiske muskler de fleste andre klubbene bare kan drømme om. Har vært anført av en legendarisk trener (Eggen/Ferguson), og vært gjennom en liten nedtur etter at nevnte trener trakk seg tilbake – men ser ut til å være på vei tilbake mot gamle høyder med en ny sterk personlighet som øverstkommanderende på treningsfeltet. Ligaens mest populære, men også mest forhatte lag.

Molde = Chelsea

«Oppkomling» som var uten den helt store merittlisten før årtusenskiftet, men like fullt har tilhørt sjiktet rett bak de beste gjennom mesteparten av klubbhistorien. Gjennom stort sett hele 2000-tallet til dags dato har klubben hatt en pengesterk investor i ryggen, hvilket har bidratt til at pokalene har kommet tett. Til tross for dette har klubben også hatt stor turnover på trenersiden. Har også gjort seg bemerket de siste årene ved å hamstre inn unge spillere fra mindre pengesterke klubber i håp om at noen av dem skal utvikle seg til stjerner, og for å tjene penger på videresalg.

Brann = Tottenham

Til tross for at troféskapet strengt tatt ikke er så veldig fullt av pokaler, regnes begge lagene som tradisjonsrike storklubber med et stort antall høylytte og lojale supportere. Begge klubbene hadde en storhetstid på tidlig 60-tall, og begge klubbene har også vært kjent for å være fintspillende klubber, dog ofte med høy turbulens og hyppige trenerskifter. Man kan nok også hevde at de to klubbene ikke alltid vært like dyktige på overgangsmarkedet. Har sjeldent vunnet serien, men har spilt cupfinaler med jevne mellomrom.

Odd = West Bromwich

Tradisjonsrik aristokrat fra de gamle dager som ikke har de helt store merittene i ligaen, men har vunnet cupen en rekke ganger – de fleste rett nok før krigen. Har vært litt opp og ned i divisjonene gjennom åra, og var helt nede på tredjenivå på tidlig 90-tall før man returnerte til toppdivisjonen etter lang tids fravær omkring årtusenskiftet. Er i dag en godt etablert klubb i den øverste divisjonen, kjent for en ganske direkte spillestil og for å ha en karismatisk men nokså kontroversiell skikkelse som hovedtrener.

Strømsgodset = Leicester

Denne analogien knaker nok litt i sammenføyningene, men ett fellestrekk er at ingen av klubbene hører til foreningen av «tradisjonelle storlag». Videre kommer begge klubbene fra byer kjent for å ha en høy andel ikke-vestlige innvandrere. Begge klubbene hadde gode lag på 60- og 70-tallet, men har senere vært et heislag mellom de to øverste divisjonene. Har tradisjonelt vært mer kjent for å gode prestasjoner i cupspill enn for stabilt gode ligaplasseringer, men begge klubber har nylig tatt hvert sitt ganske så overraskende seriegull.

Vålerenga = Arsenal

Hovedstadsklubb med røtter fra arbeiderklassestrøk. Har jevnt over vært hovedstadens beste og mest stabile lag de siste 30-40 årene, og har i løpet av denne perioden vunnet en håndfull ligatroféer og cuptitler – men det begynner å bli noen år siden forrige gang man gikk helt til topps i ligaen, til mange supporteres frustrasjon. Så kan man selvsagt innvende at Arsenal tross alt har vært langt mer stabilt gode enn VIF i denne perioden.

Aalesund = Hull

Hadde lenge den tvilsomme æren av å representere den største byen i landet som aldri hadde klart å stille lag i toppdivisjonen, men på 2000-tallet ble det endelig et etterlengtet opprykk til øverste nivå. Har stort sett vært på nedre halvdel av tabellen, og klubben har også rykket ned et par ganger – men alltid kommet tilbake, og er nå inne i sin tredje periode på toppnivå. Og så var det de oransje draktene, da.

Viking = Liverpool

To meget tradisjonsrike foreninger som hadde sin storhetstid på 70- og 80-tallet, hvor klubben lå stabilt i toppsjiktet gjennom nesten hele perioden, og plukket opp ligatroféer i hopetall. De siste 20 årene har det gått tyngre. Klubben har ikke klart å henge helt med i toppen, til kravstore supporteres frustrasjon – men man har med jevne mellomrom plukket opp en og annen seriemedalje og vunnet en og annen cup. Til tross for manglende suksess det siste tiåret regnes klubben fortsatt for å være blant landets virkelige storklubber. I tillegg har begge klubbene hatt Roy Hodgson som trener.

After an altercation with a fan manager Roy Hodgson of Liverpool looks dejected -------------------- Greig Cowie / BPI Barclays Premier League Liverpool v Sunderland 25 September 2010 Javier Garcia +447887794393 info@backpageimages.com http://www.backpageimages.com

BEGRENSET SUKSESS: Selv om Roy Hodgson ikke var en kjempesuksess i Viking, lyktes han utvilsomt bedre der enn i Liverpool (Foto: Greig Cowie/BPI)

Sogndal = Norwich

Relativt sett en ganske liten klubb fra «bondelandet» som ser ut til å være i en evig heistilværelse mellom de to øverste divisjonene, og virker komfortable i den rollen. Rykker ned med jevne mellomrom, men kommer alltid tilbake. Det er imidlertid også klare forskjeller: Sogndal er kjent for fysisk fotball, mens Norwich er kjent som fintspillende; Sogndal er kjent for sin egenproduksjon av unge talenter, mens Norwich heller kjøper opp og videreforedler talenter fra mindre klubber, samt vrakgods fra de større.

Stabæk = Blackburn

Dette er nok en litt tynn begrunnelse, men begge lag kom opp nærmest fra intet på 90-tallet, og etablerte seg i det øvre sjiktet av tabellen godt hjulpet av en sterk personlighet i klubbledelsen med høye ambisjoner (henholdsvis Ingebrigt Steen-Jensen og Jack Walker) og økonomiske muskler. Det endte også med seriegull da klubben satset som mest. Senere har de økonomiske realitetene innhentet klubben, som har måttet sette tæring etter næring og kutte i spillerlønningene, hvilket har ført til at klubben ikke lenger henger med i toppen, og har også ved et par anledninger rykket ned.

Haugesund = Swansea

Skal vi se, hvilken engelsk (eller i dette tilfellet walisisk) klubb er det som kan sammenlignes med Haugesund? Tja, hva med Swansea? Begge har helhvite drakter. Begge er klubber som hadde korte visitter i toppdivisjonen på 80-tallet (i Haugesunds tilfelle gjelder dette forgjengerne Haugar og Djerv 1919), men ellers har tilbrakt mesteparten av sin historie i lavere divisjoner. Begge rykket opp omkring 2010, og har til tross for relativt små ressurser klart å bite seg fast rundt midtsjiktet av toppdivisjonen, og har vist seg å ha god teft på overgangsmarkedet.

Bodø/Glimt = Middlesbrough

Forening fra den nordlige delen av landet som sett utenfra kan bli oppfattet som en nokså grå klubb uten de helt store profilene eller merittene. Hadde en stabilt god periode på siste halvdel av 70-tallet. Senere gikk det tyngre, og på midten av 80-tallet var klubben helt nede på nivå 3, før man returnerte til det gode selskap etter to strake opprykk. Siden den gang har klubben spilt et par cupfinaler og rykket mye opp og ned mellom de to øverste divisjonene.

Tromsø = Southampton

Den ene er fra nord, den andre fra sør – men draktfargene er like, og begge klubbene har med noen få sesongers fravær vært en stabil representant i den øverste divisjonen de siste 30 årene. Stort sett har klubbene ligget i midtsjiktet eller på nedre halvdel, men de har også glimtet til med enkelte gode sesonger som har gitt Europacupspill. Klubbene er ellers kjent for å være flinke på produksjon av egne talenter, for så å selge dem videre til større klubber.

Lillestrøm = Everton

Tradisjonsrik klubb som «alltid» har vært i toppdivisjonen, ofte på øvre halvdel, men som etter at 80-tallets storhetstid tok slutt har slitt med å nå helt opp i toppsjiktet. Ligger stort sett stabilt rundt midten av tabellen, med enkelte sesonger hvor man har utfordret de store, og andre hvor man har kjempet mot nedrykk. Har ikke de samme økonomiske musklene som klubbene helt i toppen, og har de siste årene mistet en rekke unge talenter til konkurrentene. Like fullt en klubb med mange og trofaste supportere.

Sarpsborg = Burnley

Neppe den beste sammenligningen, men begge klubbene returnerte omkring 2010 til det gode selskap etter et nesten 40 år langt fravær fra toppfotballkartet, hvor klubben gjennom nesten hele 80- og 90-tallet lå og kjempet langt nede i divisjonene. Har vist seg gode på å plukke opp og finslipe unge talenter fra lengre ned i hierarkiet. (PS: Her har jeg ansett Sarpsborg 08 for å være etterfølgeren til SFK, selv om jeg vet de strengt tatt er to forskjellige klubber.)

Start = Nottingham Forest

Hadde sin storhetstid på sent 70- og tidlig 80-tall da klubben ble ligamester, og man hadde en svært karismatisk og kanskje litt kontroversiell personlighet som hovedtrener (Karsten Johannessen og Brian Clough), og produserte landslagsspillere i fleng. Men selv ikke nevnte trener klarte å hindre klubben fra et overraskende nedrykk på midten av 90-tallet, og siden den gang har klubben slitt med å finne tilbake gammel storhet (sett bort fra Starts sølvmedalje i 2005). Klubben er ellers kjent for å være et fintspillende lag som har fått mange beundrere for å spille fotball på den «riktige» måten.

Fredrikstad = Wolverhampton

Tradisjonsrik aristokrat som hadde sin storhetstid i tiårene før og etter andre verdenskrig – ikke minst på 50-tallet da klubben vant serien flere sesonger på rad og nesten aldri var utenfor topp 3. Noe svakere resultater fulgte de neste tiårene, men klubben holdt seg stort sett i toppdivisjonen fram til 1984, da det ble et dundrende nedrykk som innledet et langvarig fravær fra toppfotballkartet. Har hatt noen sporadiske visitter i toppdivisjonen på 2000-tallet, men for det meste holdt til på nest øverste nivå, hvor klubben regnes som en sovende kjempe.

Fotball , Adeccoligaen ,   , Lørdag 12. Oktober , Fredrikstad Stadion Fredrikstad FK - Bryne FK Lite Folk på Fredrikstad Stadion Foto: Sjur Stølen

ARISTOKRAT: Både Fredrikstad og Wolverhampton har opplevd bedre tider. (Foto: Sjur Stølen/Digitalsport)

Kristiansund = Bournemouth

Et relativt nytt bekjentskap i de øvre divisjonene. Historisk sett en ganske liten klubb som stort sett har vært synonym med en tilværelse i de lavere divisjonene. Var for bare noen få sesonger siden på tredjenivå, men etter at man for alvor begynte å satse har klubben klatret oppover i systemet på rekordtid. Bournemouth sikret et sensasjonelt opprykk til toppdivisjonen for to år siden, og det meste tyder på at Kristiansund kommer til å kopiere denne bedriften i høst.

Sandefjord = Cardiff

På 50-tallet var denne klubben et stabilt innslag i toppdivisjonen, om enn aldri helt i det øverste sjiktet av tabellen. På tidlig 60-tall ble det imidlertid nedrykk, og dette nedrykket innledet et langvarig fravær fra den øverste divisjonen. Så sent som på 90-tallet lå klubben og kavet langt nede i divisjonene, men rundt årtusenskiftet begynte man å satse, med både nytt stadion og nye draktfarger (som for Cardiffs vedkommende ble reversert etter press fra supporterne). Enn så lenge har det bare blitt noen korte visitter i toppdivisjonen, men klubben har klare ambisjoner om å etablere seg der oppe på sikt. (PS: Her er dagens Sandefjord Fotball vurdert som en etterfølger til gamle Sandefjord Ballklubb, slik det også ble gjort med Sarpsborg.)

Mjøndalen = Sheffield Wednesday

Tradisjonsrik klubb fra et industrisamfunn (så får det heller være at Sheffield er et betydelig større samfunn enn Mjøndalen) som hadde sin glansperiode på 1930-tallet da man både løftet pokaler og produserte landslagsspillere i fleng. Hadde også en god periode på 80-tallet (som for Wednesdays del varte et godt stykke inn på 90-tallet), og er nå, etter å ha vært noen år i lavere divisjoner, godt etablert i nest øverste divisjon.

Jerv = Brighton

Relativt liten klubb fra sørkysten som ikke har den helt store merittlisten å se tilbake på. Hadde en god periode på tidlig 80-tall, men har ellers tilbrakt det meste av sin eksistens i de lavere divisjonene, og var på 90-tallet helt nede på fjerde nivå av divisjonspyramiden – men har klatret oppover i systemet de siste årene. Jerv spiller på et gammelt og til dels umoderne stadion, og det samme gjorde Brighton inntil bare noen få sesonger siden. Var veldig nær et sensasjonelt opprykk forrige sesong, og har fortsatt den positive utviklingen også denne sesongen.

Kongsvinger = Coventry

En nokså ufasjonabel klubb som for mange år siden rykket opp til toppdivisjonen mot alle odds, og som deretter mot enda større odds ble værende på øverste nivå i en mannsalder. Dette til tross for at klubben ble nederlagsdømt av «ekspertene» foran nesten hver eneste sesong. Til slutt kom imidlertid det uunngåelige nedrykket omkring årtusenskiftet, og klubben har siden da stort sett vært en middelhavsfarer i den nest høyeste divisjonen, men også hatt noen sesonger på nivå 3.

Hødd = Huddersfield

Tja, navnene ligner jo litt på hverandre. Det er en begynnelse. Men for at denne analogien skal virke, er vi nødt til å se bort fra hele Huddersfields historie før 1960, ikke minst storhetstida på 1920-tallet da klubben vant ligaen tre ganger. Etter 1960, derimot, kan vi slå fast at begge klubbene kommer fra et relativt lite sted som ligger litt i skyggen av større klubber i nærområdet. Begge har tilbrakt det meste av tilværelsen som heislag mellom nivå 2 og nivå 3, men har hatt et par sporadiske visitter i toppdivisjonen. I tillegg er begge klubbene gode på å produsere egne talenter og på å videreforedle vrakgods fra andre klubber. Dette var neppe artikkelens beste sammenligning, men la gå.

Bryne = Ipswich

Var en gang i tida et «mønsterbruk» fra bygda, som mot alle odds etablerte seg helt oppe i toppsjiktet på sent 70- og tidlig 80-tall, med to andreplasser som de beste resultatene fra denne perioden. På slutten av 80-tallet ble det imidlertid nedrykk, og med unntak av et par korte returer har klubben siden da nesten utelukkende spilt i den nest øverste divisjonen. Har opp gjennom årene vært gode på produksjon av egne talenter. (PS: Ja, jeg vet at Ipswich vant ligaen i 1961/62, men akkurat det passet ikke helt inn i sammenligningen.)

Lyn = Aston Villa

Svært tradisjonsrik klubb som er blant landets eldste, med en rik historie og massevis av pokaler – men de fleste av disse pokalene ble vunnet før første verdenskrig. I moderne tid har klubben ikke klart å henge med helt i toppen, men har likevel sett stort sett spilt i den øverste divisjonen, og har også levert oppsiktsvekkende gode prestasjoner i Europa (Lyn: kvartfinale i cupvinnercupen i 1969, Villa: vinner av serievinnercupen 1982). Etter 2010 har økonomiske problemer og kaos på styrerommet ført klubbene inn i en nedadgående spiral som har sendt dem nedover i divisjonene.

Fotball. Premier League. 30.11.2002. Arsenal v Aston Villa. Sylvain Wiltord, Arsenal. Ronny Johnsen og ÿyvind Leonhardsen, Aston Villa. Foto: Henry Browne, Digitalsport

BÅDE LYN OG VILLA: Ronny Johnsen og Øyvind Leonhardsen har begge spilt for Aston Villa og Lyn. Her i duell med Arsenals Sylvain Wiltord i 2002. (Foto: Henry Browne, Digitalsport)

HamKam = Birmingham

Tradisjonsrik klubb som fortsatt har et ganske stort «navn» hos dem som vokste opp på 70- og 80-tallet, men som til tross for dette nesten aldri har vunnet et eneste trofé av betydning. Klubben har rykket mye opp og ned mellom de to øverste divisjonene, og så ut til å ha fått en renessanse rundt midten av 2000-årene – men så gikk det nedover igjen, delvis på grunn av svak økonomi og turbulens på styrerommet. Mange vil kanskje si at bunnen ble nådd i 2014, og at klubben nå er sakte men sikkert på tur opp igjen.

Moss = Luton

Klubb fra en by med et litt frynsete rykte som hadde sine glansdager på 80-tallet, da klubben etablerte seg i toppdivisjonens midtsjikt og til og med klarte å plukke opp et par pokaler. Etter årtusenskiftet har det imidlertid gått kraftig nedover i divisjonene. Luton virker å være på tur oppover igjen etter samling i bånn på nivå 5. Kanskje skjer det samme med Moss på nivå 4. Men hvorvidt klubbene noen gang kommer tilbake til toppdivisjonen et helt annet spørsmål.

Hønefoss = Reading

Historisk sett en ganske umerittert klubb fra utkanten av hovedstadens pendlerbelte som har tilbrakt mesteparten av sin tilværelse i de lavere divisjonene. På slutten av 90-tallet begynte man imidlertid å satse, med nytt stadion og stor optimisme – og fikk sin belønning omkring 2010 med opprykk til toppdivisjonen. Eventyret varte i et par sesonger før man rykket ned igjen, og akkurat nå er det lite som tyder på retur til øverste divisjon med det første.

Vi setter strek der, etter å ha kommet fram til noen gode og andre kanskje ikke fullt så gode matcher mellom norske og engelske klubber. Er du enig eller uenig i denne vurderingen? Er det noen klubber som mangler? Finnes det norske svar på Manchester City, West Ham, Leeds eller Newcastle? Finnes det engelske svar på Sandnes-Ulf, Levanger eller Skeid? I så fall er det bare å kjøre debatt i kommentarfeltet!

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar