Da Xi Jinping, den nåværende presidenten i Kina, kjørte sin presidentkampanje i 2011, presenterte han store planer og et systematisk prosjekt for kinesisk fotball. Dette var en viktig del av hans politiske budskap.

Av Jakob Genz

Ved første åsyn, vil denne metoden se ut som en kopi av hva rike businessmenn fra Øst-Europa og oligarker fra Midtøsten allerede har implementert i fremfor alt engelsk og fransk fotball.

Men, «Xi Jinping fotball-ordningen» handlet ikke bare om å bruke store summer og gjøre stor business ved å ta over noen av verdens største klubber i reneste Football Manager-stil.

Kineserne ønsker å være god i alt de gjør. Dette gjelder ikke bare i utlandet, men også på hjemlig grunn. Derfor handlet ikke «XI Jinping fotball-ordningen» om å komme seg inn på det europeiske markedet, slik Roman Abramovich i Chelsea og Qatar Sports Investments gjorde i Paris Saint Germain. Det handlet også om å gjøre Kina til fotballnasjon nummer én i verden.

TAR LÆRDOM FRA STJERNENE

Som en del av manuset i det som mange personer ser på som en kommende revolusjon i verdensfotballen, Xi Jinping vil ikke bare bygge tusenvis av fotballakademier rundt om i Kina. Han ønsker å ha en attraktiv toppliga der utenlandske stjerner spiller en nøkkelrolle i å hjelpe med å utvikle kinesiske spillere slik at de ter seg som profesjonelle spillere. Dette kan på sikt føre til et landslag i verdensklasse.

Derimot, som en kontrast til den overveldende majoriteten av utenlandske spillere i Premier League, kan de kinesiske superligaklubben kun signere fem utenlandske spillere hver.

Det finnes et uttrykk blant europeiske akademikere som har viet sin jobbkarriere til å sture supporterkultur i fotballverden: «I Europa mennesker følger klubber, i Asia følger de superstjerner»

Da storhetene i europeisk fotball startet å reise til Østen for å promotere seg og bryte inn i et nytt marked, brydde ikke de asiatiske supporterne seg om David Beckham spilte for Manchester United eller Real Madrid.

De ønsket kun Beckham, noe de fortsatt gjør. Eller, kanskje ikke David Beckham, men en av dagens superstjerner i fotballen.

Og takket være noen av verdensøkonomiens mektigste, som flere av eierne i de kinesiske superligaklubbene er, utenlandske stjerner har signert lukrative kontrakter de siste årene.

 

carlitos_900

TEVEZ PÅ VEI TIL KINA?

I fjor brukte Jiangsu Guoxin-Saintly rundt 21 millioner pund på Chelsea-spiller Ramiries og seks måneder senere signerte Hebei China Fortune med tidligere Arsenal- og Roma-spiller Gervinho. Samtidig betalte Guangzhou Evergrade 31 millioner pund for Atletico Madrid-spissen Jackson Martinez.

Men den mest sensasjonelle signeringen ble gjort av Shanghai SIPG. De betalte nesten en halv milliard kroner til Zenit for tjenestene til brasillianske Hulk. Han signerte en kontrakt verdt rundt 160 millioner norske kroner i året.

Det er mer enn hva Zlatan Ibrahimovic får i Manchester United. Når vi nå går inn i det nye året går ryktene på at Oscar er nær en overgang verdt 60 millioner pund til Hulks Shanghai SIPG, mens Carlos Tevez er etter rapportene på vei til byrivalene Shenshua for en kontrakt som vil gi ham opp mot sju millioner kroner i ukelønn.

PÅ KUNNSKAPSJAKT

Selv om Xi Jinping ønsker å lage en attraktiv kinesiske liga ved hjelp av pengesterke aktører, trenger Kina kunnskap.Og en av de kjappeste metodene er å kjøpe deg til kunnskap. Ikke bare i form av utenlandske trenere og managere som Sven Göran Eriksson, Marcelo Lippi eller Andre Villas-Boas, men også ved å kjøpe europeiske fotballklubber.

Siden Xi Jinping ble president (ikke at han er ansvarlig for det som har skjedd) har kinesiske penger blitt brukt til å kjøpe deler av eller hele klubber som Nice, Espanyol, Atletico Madrid, Inter, Wolverhampton og Aston Villa.Oppkjøpene er selvfølgelig en måte til å få innflytelse og bekreftelse, men det handler vel så mye om å skaffe seg kunnskap om den europeiske måte å drive fotballklubber som overhodet mulig.

Som nevnt tidligere er store deler av Xi Jinpings prosjekt annerledes enn tilnærmingen fra både Russland og Midtøsten sine inntog i europeisk fotball. Men på andre måter er kinesiske eierne copycats.

Akkurat som PSG-eierne fra Qatar, ønsker kineserne å bygge opp et rike som ikke bare handler om lag på toppnivå, men også kontrollen over TV-rettighetene og de ulike mediene rundt den beste ligaen i landet.De nye kinesiske eierne kopierer også måte Manchester City-eierne og den italienske Pozzo-familien har gjort sin business.

Akkurat som City Football Group eier Melbourne FC i Australia, japanske Yokohoma FC og amerikanske New York City FC. Og akkurat slik den italienske Pozzo-familien eier Granada i Spania, Udinese i Italia og Watford i England.På den måten kan man gjøre business mellom egne klubber (kjøp, salg, lån) og oppfylle de sportslige ambisjonene, men man kan også dele kunnskap som kan brukes til å utvikle fotballen hjemme i Kina.

KAN DET LYKKES?

Om Xi Jinping lykkes med sin plan eller ikke, vil tiden vise. Kanskje oppfyller han sitt mål om at Kina skal toppe FIFA-rankingen i 2050? Det de derimot vet er at Guangzhou Evergrade med suksesstreneren Luiz Felipe Scolari og angrepsvåpenet Jackson Martinez, er regjerende mestere i den kinesiske superligaen.

Manchester City, Chelsea, Paris Saint Germain og resten av eliteklubbene i Europa er klar over dette. Selv David Beckham, som jobber knallhardt med å få realisert Miami FC i MLS, vet hva som foregår i Kina.

Det store spørsmålet er: Tar de den pågående revolusjonen seriøst?

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar