I løpet av vinteren skal de norske eliteserieklubbene til sammen spille et hundretalls treningskamper. Det betyr mange bytter, svake prøvespillere – og av og til en gjeng innlånte amatører som møter verdensstjerner.

Av Jørgen Tjærnås

Historien denne bloggen handler om er hentet fra spanske Estepona for tre år siden. Strømsgodset, da ledet av Ronny Deila, var regjerende seriemester, og skulle bygge seg opp til sesongen hvor de skulle forsvaret tronen i norsk fotball.

Med seg til den spanske solkysten tok drammenserne med seg en fyldig tropp, som med stort og smått inneholdt 27 spillere. De norske klubbene er ikke de eneste som bruker vinteren til å varme opp i Spania, og med sine ferske meritter var Strømsgodset en attraktiv motstander for flere gode lag fra Øst-Europa. Laget brukte Flaco, spanjolen som i en årrekke spilte for Molde, til å organisere treningsleiren og fikse gode motstandere.

Dermed endte Strømsgodset opp med å skulle spille tre kamper på fire dager. Først mot ungarske Videoton, så én hviledag, før den russiske hovedstadduoen CSKA og Lokomotiv Moskva var motstandere to dager på rad. Et ambisiøst prosjekt, men den brede stallen skulle sørge for at det gikk greit. Men allerede tidlig på treningsleiren begynte Godset å skjønne at det skulle holde hardt. Flere spillere sleit med skader og sykdom, og var ikke kampklare.

ARROGANTE RUSSERE

Det gikk som det måtte gå. Etter å ha tapt 2-3 og 0-3 i de to første kampene hadde Strømsgodset knapt nok friske og kampklare spillere for å møte Lokomotiv Moskva. Flaco ble dermed sendt til russernes hotell med to alternativer: 1) Å avlyse kampen, eller 2) å flytte utsette kampen i noen dager.

Begge forslagene ble blankt avvist av ”noen arrogante russere”, som Deila kalte dem. Dermed sto Strømsgodset igjen med en vanskelig situasjon. For det å sende halvskadde eller kampslitne spillere ut på banen var uaktuelt. Flaco ble dermed sendt på tur igjen, denne gang med beskjed om å finne noen som kunne spille mot Lokomotiv Moskva.

Flaco gjorde nok sitt beste, og klarte å samle sammen åtte kampklare spanjoler. Hvilket nivå de egentlig spilte på – eller om de i det hele tatt spilte – skal for ettertiden være usagt. At ingen av dem behersket engelsk over et minimumsnivå hjalp heller ikke på. Fem av dem fikk plass i startoppstillingen, hvor det også var plass til de få spillerne som var regnet som kampklare. Peter Kovacs og Mounir Hamoud var de rutinerte innslagene, sammen med Thomas Lehne Olsen og juniorene Mathias Gjerstrøm og Morten Moldjord. I mål sto unge Anders Gundersen.

PARODI

Serietoer Lokomotiv Moskva, som var i Spania for å spisse kampformen til en spennende innspurt i Russland, så ingen grunn til å spare på kruttet. Et toppet lag med Lassana Diarra på midtbanen og Roman Pavljutsjenko på topp. Den tidligere Tottenham-spissen takket for sjansen, og satte inn fire av russernes fem mål før pause.

I 2.omgang skulle det bli enda verre. Strømsgodset byttet ut de fem utespillerne som faktisk tilhørte klubben. Flere av spanjolene kom inn, og etter hvert måtte også trenerduoen Ronny Deila og David Nielsen gjøre comeback, henholdsvis seks og fire år etter å ha laget opp. I tillegg fikk en svenske sjansen de siste 25 minuttene. Om han var turist, en bartender som bodde der nede eller en ivrig fotballsupporter sto aldri som klart. Men han skal ha kommet forbi banen, og da plutselig ha skjønt at det her var en unik mulighet til å vise fram fotballferdighetene. Strømsgodset-drakt og fotballsko fikk han låne, og ifølge rapportene var han langt fra den verste som var utpå banen.

Til slutt endte kampen i stygge 15-0. Kanskje kan kampen best beskrives med det Drammens Tidende skrev i papiravisen dagen etter. ”Et lag med Strømsgodset-drakter tapte hele 15-0 for russiske Lokomotiv Moskva”.

Beste vinkling på den absurde kampen kom dog hos Ghanasoccernet. Ghanas landslagskeeper Adam Larsen Kwarasey var blant de mange som stod over, og nettavisen laget sak om kampen. ”Kwaraseys viktighet for Strømsgodset ble tydelig for alle da de tapte hele 0-15 for Lokomotiv Moskva som en følge av at landslagskeeperen ikke var med”.

Kampen var trolig tett opp mot verdiløs for begge lag – men den sørget i det minste for en morsom historie, og for 90 minutter som vil huskes av alle som så kampen.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar