Av og til gjør fotballspillere irrasjonelle handlinger som fører til gult kort. De sparker bort ballen etter at det er blåst. De fortsetter å kjefte på dommeren. De springer frem for tidlig i mur. Da hører vi ofte at spilleren ber om å få det gule kortet.

Men det finnes andre måter å be om det gule kortet også – man kan be om det før kampen starter. Dette har jeg opplevd noen få ganger som dommer. Noen spillere har kommet til meg før kampen og sagt at i dag hadde det vært kjekt med et gult kort. Motivene har vært i sjangeren private gjøremål – aldri for å få sonet i en uviktig kamp, for så å være klar til viktigere kamper.

AV PER IVAR STABERG, TIDLIGERE TOPPDOMMER – NÅ NORDICBET-DOMMEREN

Jeg husker spesielt en av disse tilfellene meget godt. En av grunnene til at jeg husker det godt er sikkert at spilleren, som kom inn i garderoben før kampen og ba pent om å få gult, er en av de mest karismatiske spillerne jeg møtte i min karriere. Vi snakker om Raymond Kvisvik. Mannen med den følsomme venstrefoten, legende i Brann og Fredrikstad, utenlandsproff, rødtoppen som alltid hadde en lun kommentar på lur.

Raymond spilte da dette inntraff på Fredrikstad og de skulle spille en bortekamp litt ut på 2000-tallet. Jeg satt og snakket om trivielle ting med assistentdommerne mine da Raymond entret dommergarderoben. Han gliste lurt og ba meg komme bort i døråpningen. Der hvisket han inn i øret mitt: ”Staberg, i dag må du gi meg gult kort. Jeg skal i bryllup neste helg.” Jeg tenkte at det var jo ikke hvem som helst som spurte. – Jeg hadde aldri gitt Raymond så mye som et tilsnakk tidligere. Han taklet jo et par ganger per sesong og var stort sett en humørspreder på banen. Så jeg måtte si til han at han måtte gjøre noe som gjorde at han fortjente et gult kort, hvis ikke så kunne jeg ikke bare gi han det. Han repliserte: ”Det ordner jeg.”

Kampen gikk sin gang og Raymond spilte på sedvanlig måte. Dro av noen spillere, serverte lagkameratene og var i perlehumør uten å være i nærheten av å lage et frispark. Kamp-uret begynte å dra seg mot 90 minutt og Greåker-gutten hadde ikke gjort mine til noe ulovlig. Da sveipet jeg innom han og minnet han på bryllupet neste helg. ”Stemmer det, Staberg,” svarte han.


Han kom tuslende bak meg, tok ballen i hendene, så på meg og kastet ballen rett opp i været. Jeg skjønte jo hvorfor han gjorde det og ga ham kortet for å protestere på avgjørelsen.

Per Ivar Staberg om situasjonen som førte til det «bestilte» gule kortet til Raymond Kvisvik.


Kampen nærmet seg overtid da jeg blåste for et frispark mot Fredrikstad midt på banen. Alle spillerne inntok forsvarsrollen, unntatt Raymond. Han kom tuslende bak meg, tok ballen i hendene, så på meg og kastet ballen rett opp i været. Jeg skjønte jo hvorfor han gjorde det og ga ham kortet for å protestere på frisparkavgjørelsen. Raymond tuslet bort, ikke akkurat slukkøret.

Man kan selvsagt mene mye om en slik ”avtale” som ble gjort før en kamp starter. Er det god moral av spilleren ovenfor klubben? Er det god moral av meg som dommer når man vet at spilleren ønsker seg et gult kort. For min del var det aldri snakk om å gi Raymond gult uten at han fortjente det i henhold til spillereglene. For Raymond sin del var han bare i overkant ærlig. Selv han hadde nok ikke behøvd å ta turen innom garderoben min og fortalt hva han hadde i tankene. Selv han hadde nok klart å fått det gule kortet på ”egen hånd.”

PS! For ikke lenge siden kom det meg for øret at Raymond ikke var i bryllup helgen etter. Han var på konsert. Han syntes sikkert at bryllup hørtes mer nobelt ut enn konsert. Og det er det, Raymond 🙂

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Legg igjen en kommentar