Det er toppfotballen som naturlig nok får mest dekning i store medier, men breddefotballen (fra 3.divisjon og nedover) i Norge er også meget sjarmerende på mange måter. 

For det første pleier spenningen å være til å ta og føle på, og her er det lokaloppgjør hver eneste runde. I tillegg er det ofte stor underholdning med mange mål og tøffe dueller. For mange betyr det like mye å slå nabolaget i 6.divisjon, som det betyr for Lillestrøm å slå Vålerenga i et av Eliteseriens største hatoppgjør.

En annen ting er at et lokalt fotballag er en fin arena for den lokale befolkningen til å samles for god underholdning og en trivelig prat. Her har selvfølgelig også idrettslagene en stor oppgave i å promotere og skape interesse rundt kampene. Det er stor variasjon i hvordan klubber rundt om promoterer i bygda. Mange bruker for eksempel enkle plakater hvor det står når det er kamp. En annen mye brukt metode er å henge opp bannere e.l i bygda, merket ¨kampdag¨ for å gjøre folk oppmerksomme og minne på de at i dag er det hjemmekamp. Noen klubber henger også opp flagg med det lokale lagets logo rundt om i bygda. Dette syns jeg er en kjempefin måte på å vise at bygda står samlet rundt laget, og er med på å skape samhold og tilhørighet til klubben, noe som jeg tror er veldig viktig for å få folk på kamp. Står samholdet i bygda og klubben sterkt nok, vil publikum møte opp uansett, og støtte laget både i med- og motgang.

Inngangspenger
En diskusjon som går rundt i breddefotballen er prisen på kampene. Her varierer det veldig fra klubb til klubb også hvordan man gjør det. Mange klubber velger å ha gratis inngang, men priser på varer i en åpen kiosk. Slik viser de at de setter pris på at folk møter opp, og man får selv velge om man vil ha noe godt å drikke og tygge på, samtidig som de støtter klubben smått økonomisk.

Andre klubber fra 3.divisjon og nedover velger å operere med inngangspenger for å komme på kamp. Dette gjør de selvfølgelig for at de som kommer skal være med å hjelpe klubben økonomisk, men min mening er at her setter mange klubber prisen altfor høyt. Visse klubber krever faktisk så my som hundre kroner i inngang, for en 3. eller 4.divisjonskamp. Dette er for meg uforståelig, og vil skremme mange bort fra å komme, kanskje spesielt om laget ikke gjør det bra uansett. Ødelegger ikke dette mye av sjarmen med breddefotball? Om folk skal føle det er for dyrt å gå på kamp? Du får nesten en Eliteseriekamp for den prisen, og faktisk kan du nesten se en kamp på øverste nivå i Tyskland også, smak på den!

Hadde jeg hatt styringen over en breddeklubb, ville jeg drøftet to muligheter for betaling på kamp. Om klubben skulle ha inngangspenger, ville jeg satt maks 50 kroner i inngang, hvor man får en kaffe og vaffel på kjøpet. Det jeg derimot heller mest mot, er gratis inngang på breddefotball-kamper, men åpen kiosk hvor man får kjøpt litt av hvert. Noen sier kanskje at klubben må ta inngangspenger for å overleve økonomisk, men jeg har vært på både 3., 4. og 6.divisjonskamper hvor det er gratis inngang, så det finnes måter å overleve økonomisk på annet enn å kreve inngangspenger fra de lojale supporterne som støtter lokalfotballen med sitt oppmøte.

Ivrige supportere
Mange lag i lave divisjoner har meget ivrige supportere, som gjør opplevelsen for spillere og publikum ellers enda bedre. Et lag som har slike supportere er det trønderske laget Leik fra bygda Korsvegen i Melhus kommune. De spiller i år i 6.divisjon, men har likevel supportere som synger sanger om laget sitt, kjefter på dommeren og buer på motspillere. Mange mener dette er overdrevet så lavt nede i divisjonene, men jeg synes dette bare er kjempeartig! Det skaper rett og slett en bedre atmosfære og en bedre stemning, selv om det naturlig nok ikke klinger like godt, eller har i nærheten av like mange som Kjernen på Lerkendal. Nedenfor ser vi bilder fra Twitterkontoen til Leik hvor de takker sine supportere som kaller seg Leik Ultras. Disse bildene er fra toppkampen i 6.divisjon, mot Gauldal, som Leik tapte. Likevel holdt Leik Ultras stemningen oppe med synging og god stemning gjennom hele kampen.

En av Leiks beste spillere de siste sesongene, Mathias Rønningsbakk Eid sier at det ikke hver hjemmekamp har vært like mange supportere som det var mot Gauldal, naturlig nok fordi denne kampen var mellom førsteplassen og andreplassen på tabellen. Imidlertid sier han at det er godt oppmøte på de fleste hjemmekampene, og Leik Ultras er trofaste og møter opp kamp etter kamp. De har også vært på bortekamper, blant annet når de spilte bortekamp mot Melhus 2, som jo er et heftig lokaloppgjør.


 

Lengre unna, mer samhold?
Nevnte Leik drar inn mange supportere til hver hjemmekamp, og her er inngang alltid gratis. Man får dog kjøpt kaffe og vafler i kiosken, noe som gir litt inntekt til klubben på hver kamp. Korsvegen er ei bygd som ligger litt utenfor sentrum av kommunen de ligger i. Dette tror jeg er med på å skape et enda større samhold i bygda, gjennom at alle her spiller og støtter det samme idrettslaget. I tillegg er det ofte slik at alle kjenner alle i slike små bygdesamfunn, noe som også er et godt utgangspunkt for sosialt samvær på stadion når bygdas beste menn skal kjempe for at tre poeng skal bli igjen her.

En annen klubb i Trøndelag hvor jeg har opplevd fantastisk tilhørighet til A-laget i bygda er Hemne kommune. De ligger enda lengre fra andre store tettsteder enn det Korsvegen gjør, og har et herrelag i 4.divisjon og damelag i 1. Jeg spilte selv bortekamp mot Kil/Hemne i 4.divisjon for noen uker siden, og her var alt ett hakk over det man er vant med i denne divisjonen når det kommer til profesjonalitet. Blant annet lå det to kurver med frukt klare til oss som bortelag når vi kom inn i garderoben, noe vi ikke har opplevd tidligere denne sesongen, en fantastisk start på oppholdet her. I tillegg gikk en gjeng med unger foran oss spillerne på innmarsjen før kampstart. Dette er selvfølgelig stor stas for disse ungene, og jeg tror de føler en sterkere tilhørighet til klubben etter en slik happening. I tillegg er det jo selvfølgelig mye større sjanse for at foreldrene til disse ungene kommer på kamp, når deres unger på en måte også er aktører på arrangementet.

Inntrykket mitt er også at Kil/Hemne alltid har godt oppmøte på hjemmekampene, noe jeg mener viser at klubben har gjort noe riktig når det gjelder å skape samhold i bygda. Det virker her som mange av innbyggerne føler at denne klubben er en fin arena for sosialt samvær, og møter opp på kampene for å treffe andre folk og støtte laget. Jeg mener mange klubber i området rundt har mye å lære av Kil/Hemne, klubben som også har fostret opp spillere som Pål Andre Helland, Vegard Forren og Magnus Stamnestrø.

Skap samhold, lojalitet og tilhørighet
Jeg tror at det ofte er bedre samhold, oppmøte og lojalitet rundt klubber i lave divisjoner jo lenger unna andre store plasser man kommer. Hovedårsaken til dette tror jeg er at om man bor på en større plass, vil det ofte være flere klubber ganske nært man kan spille for, og man får ikke et like godt forhold til en klubb. Da vil det igjen bli vanskeligere å få et like godt oppmøte om laget gjør det dårlig en periode, enn det vil være for klubber hvor tilhørigheten og samholdet er større. I tillegg vil det ikke på samme måte være slik at alle i strøket man bor følger med på samme bredde-klubb, noe som ikke vil gi et samhold og en tilhørighet på samme måte som på steder som Korsvegen og Hemne. Samtidig vil jeg ikke ta fra noen av disse klubbene at de gjør en fantastisk jobb for å samle bygda rundt idrettslaget, noe som ikke alltid er en enkel jobb. Det finnes også eksempler på klubber som ligger mer urbant til som samler mennesker med tilhørighet til klubben på kamp, og disse gjør også en utmerket jobb for å promotere noe av det vakreste fotballen har å by på, nemlig breddefotballen med lokaloppgjør runde etter runde og spillere som gjør alt de kan for laget sitt.

Jeg tror også at om man skaper et slikt samhold i en klubb, vil man uansett tjene mye penger på hjemmekamper, uavhengig av om man tar inngangspenger. Folk liker å støtte klubben, og gjør gjerne dette ved å betale 30-40 kroner for en kaffe og en vaffel. Konklusjonen min for blir at det først og fremst handler om å skape samhold, tilhørighet og lojalitet, så vil folk møte opp, og også støtte klubben med blant annet kiosksalg og oppmøte på forskjellige dugnader og arrangement. Men, det er her som resten av fotballverden, like mange meninger som interesserte, og dette er bare én breddefotball-entusiasts mening, det finnes sikkert tusenvis av andre meninger. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å støtte opp rundt sitt lokale lag, både på kamper, dugnader og mer, så får diskusjonen gå sin vante gang om hva som er den beste måten å drive en klubb på. Det viktigste i breddeidretten vil uansett alltid være de som stiller opp for klubbene på en eller annen måte, og dette må vi bare fortsette med!

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Mats Eid Bjørset

23 år, MatsBjorset på Twitter.

Legg igjen en kommentar