For øyeblikket viser kalenderen slutten av juni 2017. Rosenborg ligger på 1. plass i Eliteserien med 28 poeng. Hakk i hæl ligger Brann med 26 poeng. Det eneste som skiller lagene er Branns uavgjortkamp mot «topplaget» Sarpsborg 08. Toppnivået til norsk fotballs bærebjelker ser ut til å være dårligere enn noen sinne.  

På dette tidspunktet sitter flere spente fotballentusiaster og Rosenborgsupportere og håper på en høst fylt med Champions League-hymne og festfotball på Lerkendal. I enden av tunnelen venter den beryktede playoff–runden, som forhåpentligvis kan være siste hinder før jubelen kan slippes løs i Trondheim. Først skal det spilles til sammen seks kamper. Kamper som krever marginer, flyt og forventningspress. Et Rosenborg i fritt fall, med en «klassespisss», som ikke fungerer. Dette er fasiten etter halvspilt Eliteserie. I starten av juli spilles den 2. runden i kvalifiseringen. På den ene banehalvdelen står en irsk seriemester ved navn Dundalk, og på den andre halvdelen står et Rosenborg i frykt for å miste sin flyt og vinnervilje, i en periode som kan være den viktigste i norsk fotball på lang tid.

Nicklas Bendtner, en spiss som har et internasjonalt navn. En spiller som har spilt i noen av de største klubbene i Europa. Da kommer man ikke foruten at den høyreiste dansken har spilt i den tradisjonsrike kubben Arsenal. Man må heller ikke glemme at han senest for fem år siden spilte i Juventus. Et lag som har vunnet Champions League to ganger, og senest i år spilte finale mot fotballens flaggskip, Real Madrid. Mye kan skje i fotball på fem år.

Resultater man må huske
Året før Bendtner dro til Juventus, var Rosenborg godt i gang med sin Champions League-kvalifisering. 27. juli 2011 var det duket for 3. runde i mesterligakvalifiseringen på Lerkendal. Den tsjekkiske, og for mange, litt ukjente klubben Viktoria Plzeň var motstander denne kvelden. Det var en jevn batalje hvor Plzeň stakk av med en 1-0 seier. Noe av det verste som kunne skje. Et Rosenborg som ikke scorer mål på hjemmebane. Høres dette kjent ut? Returoppgjøret ble spilt i Tsjekkia. En strålende bortekamp fra RBKs side. De tapte 3-2. En kamp, hvor Rosenborg med flere marginer på sin side, hadde tatt seg videre til playoff. 2-2 var stillingen i det 77. min, noe som tilsvarte 3-2 sammenlagt. Istedenfor at RBK scoret det viktige bortemålet som ga avansement, svarte Plzeň med å score et minutt senere. 4-2 ble det sammenlagt og det var et faktum. Ingen Champions League denne sesongen heller. Når det skal sies, tok det tsjekkiske laget seg til gruppespillet, etter å ha slått ut FC København 5-2 sammenlagt i den skjebnesvangre playoff-kampen. Det er nok ikke bare jeg som får et smil om munnen når man ser at Danmarks stolte representant i Europa, FC København har tapt 5-2 mot et lag Rosenborg gjerne kunne slått ut.  Ståle Solbakkens menn, laget som på mange måter har satt Rosenborg i skyggen. Er de egentlig bedre enn Rosenborg? Plzeň gjorde en god figur i mesterligaen etter å kvalifisert seg. De kom på tredje plass med 5 poeng i en gruppe med FC Barcelona, AC Milan og FC BATE Borisov. Uavgjort hjemme mot AC Milan og et knepent 2-0 tap i Barcelona, er verdt å merke seg. Marginer er kjipe greier i fotball. Jeg sier bare Kypros og Jonas Svensson.

Arbeidsro og håp
Nok om resultater og motstandere. Dette handler om Rosenborg. Den gangen RBK møtte Plzeň var en litt trøblete periode. En av grunnene var av at den godt likte treneren, Erik Hamrén ga seg i 2010. Han dro fra Rosenborg med to seriegull på tre år, til fordel for en spennende jobb med det svenske landslaget. Han dro med blandede følelser. Kanskje satt han igjen med følelsen av at han ikke hadde lyktes med Rosenborg? Han klarte ikke det alle rosenborgere drømmer om, Champions League. Selv om mange omtaler det som en drøm, er det likevel et krav. Dette kravet kan også jeg kjenne på. Jeg har vært Rosenborg-supporter siden jeg var 7 år. Jeg har vært så heldig og fått oppleve Champions League. Jeg så Skjelbred, Sapara, og Steffen Iversen herje med et Valencia bestående av Fernando Morientes, David Silva og David Villa. Smak på den!

Man skaper ikke et lag bestående av Champions League-kvalitet på to sesonger. Da er det mye som skal klaffe. Resultater, relasjoner, flyt, selvtillit og gode spillerkjøp. Jeg kan skrive hundrevis av årsaker. La oss heller stå sammen i denne perioden.  La oss gi Bendtner og Rosenborg litt arbeidsro. Vi må være tålmodige, og la Kåre fortsette på et oppløftende og optimistisk prosjekt.

Vi er Rosenborg. Norsk fotballs lokomotiv.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Marcus Tømmerås

Studerer Samfunn og Idrettsvitenskap ved NTNU, Twitter: MarcusTmmers

Legg igjen en kommentar