John Hou Sæter ble for noen dager siden klar for Stabæk. Nok en RBK-gutt som ikke ble en etablert førstelagsspiller. Kanskje er dette veien å gå?

Skal man konkurrere med europeisk toppfotball eller satse på unge talenter. Dette er et vanskelig dilemma norsk fotball står ovenfor. Hvordan skal vi få frem våre egne? Mange peker på Island som nasjonen man må lære av. De får frem spillere som presterer ute i Europa. Men er dette veien å gå? Er det ikke like viktig å ta vare på, og utvikle den norske Eliteserien?

Rosenborg-fabrikken
I Rosenborg-systemet har det vært mange talentfulle fotballspillere. Det er flere fra Rosenborgs juniorstall som i dag spiller i andre klubber i Norge, eller i utlandet. En høyreist spiss ved navn Sørloth dro fra klubben i en periode hvor tilliten uteble. Gjennom solide opptredener i Nederland, har Alexander Sørloth blitt belønnet med debut på det norske A-landslaget. Nå har han nettopp signert for den danske klubben FC Midtjylland. Kanskje var ikke timingen riktig å komme tilbake til Trondheim? Han valgte en annen vei. Slik er fotballen. Men tenk om han kunne valgt Odd, Molde, eller Strømsgodset? Slike spillere kan bidra til et høyere nivå i Eliteserien, og ikke minst interessen. Hvor kult var det ikke at sønnen til storscoreren Gøran Sørloth spilte i Bodø/Glimt? Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn når man henter inn nye spillere. Økonomi er kanskje den viktigste. I alle fall når man skal kjempe med de rike klubbene i den internasjonale fotballen. Det er derfor viktig at norsk fotballs bærebjelker presterer ute i Europa. Hær er det mye penger og hente. Det gjelder ikke bare Rosenborg. For norsk fotballs utvikling er det heller ønskelig å hente lokale norske spillere. Kanskje kan nivået i ligaen bli bedre på sikt?

Simen Wangberg var en spiller som fikk en smak på A-lagsfotballen i RBK. Han spilte flere kamper fast og var en forholdsvis viktig spiller. Likevel ble det ikke godt nok. Slik er det når man er en toppklubb. Man må sammenligne seg med klubber som FC København, Malmö og andre klubber som banker på døra til Champions League. Nå er Wangberg kaptein for Tromsø og skal ha mye av æren for at de igjen har etablert seg i Norges øverste divisjon. Det er topp! Kanskje tar han steget og blir satset på i en annen norsk klubb, som har større ambisjoner og er med i toppen av norsk fotball.  En annen kaptein i Eliteserien, har også spilt for Rosenborg i ungdomsårene. Midtstopperkjempen Vegard Skjerve er en trofast og rutinert spiller for FK Haugesund. Han har etter hvert blitt en de med flest kamper for klubben, i en periode hvor FKH for alvor har blitt et lag «å regne med». Lag får sjeldent med seg poeng i Haugesund. At Skjerve har vært med på denne oppturen, er neppe tilfeldig.

I denne sesongen har et annet «Rosenborg-produkt» seg frem. Venstrebacken som på mange måter bidro til å holde årets gullkamp i livet. Christoffer Aasbak var senest i 2012 en del av Rosenborgs A-tropp. I motsetning til Sørloth har Wangberg, Skjerve og Aasbak tatt veien gjennom det norske ligasystemet. Det er selvfølgelig ingen fasit. Ved å beholde slike spillere i Norge kan det tenkes at nivået i den norske eliteserien bedres. I alle fall hvis man blir satset på. Desto bedre de norske spillerne presterer, desto mer attraktiv blir ligaen.

Hjelp hverandre
Fredrik Midtsjø er en spiller av norsk landslagsnivå per dags dato. Han er Trønder. Han har gått gradene i Rosenborg og blitt en av landets beste fotballspillere. Her har man dyrket en landslagsspiller i Norge. Der er slik vi ønsker det. Det mange glemmer, er at Rosenborg og det norske landslaget fikk hjelp av Sandes Ulf. Etter en sesong fylt med skadetrøbbel ble Fredrik i 2014 lånt ut til Tippeliga-kollegaen fra Vestlandet. Selv om det ble nedrykk, var det noe som skjedde med Midtsjø. Han fikk ro, tillit og blomstret. Under Tom Nordlie fikk han vist frem kvalitetene som bor i han. Han ble en helt annen spiller da han kom tilbake til Kåre Ingebrigtsens Rosenborg. Etter at utlånet var over, har det gått en vei for Midtsjø. Nå er han landslagsspiller, Rosenborgs største salgsobjekt og bærebjelke i norsk fotballs flaggskip.

John Hou Sæter skal prøve lykken i Stabæk. Etter skader og sykdom, ble det ingen plass i A-laget til Rosenborg denne gang. En spiller mange trøndere hadde håpet skulle ta steget opp og bli en av sine egne. Forhåpentligvis er han i trygge hender. Stabæk har i en årrekke vist at talentutvikling er et område de mestrer. Kanskje får man en dag se Sæter tilbake i svart og hvitt. Eller enda bedre, vi får se han i den norske A-landslagsdrakta. Det er håpet.

For norsk fotballs skyld.

Annonse

Kommentarer

Om forfatter

Marcus Tømmerås

Studerer Samfunn og Idrettsvitenskap ved NTNU, Twitter: MarcusTmmers

Legg igjen en kommentar